Harry Brown han har mistet alt og alle rundt seg. Den gamle mannen har nettopp mistet sin kone da hans gode venn blir brutalt myrdet av en gategjeng. Politiet kan ikke gjøre noen og har ingen spor å gå etter. Harry ser alle problemene og frykten som gjengene sprer rundt i hans nabolag. Det gjør at han bestemmer seg for å ta skjeen i egne hender. Hans vendetta blir alt annet enn mild. Det gjelder å sette hardt mot hardt når man kjemper for rettferdighet og et bedre nabolag...

Filmen er ikke så veldig ulik 'Death Wish', som skapte store samfunnsdebatter i USA på midten av 1970-tallet. Også i Harry Brown tar hovedpersonen loven i egne hender fordi politiet står maktesløs. Dette er jo selvsagt litt kontroversielt og er nok grunnlag for en real diskusjon om hvordan man bør løse slike problemer og hva som er rett og galt. Det er en interessant film å se. Og selv om den ligner mye på Death Wish, føles dette heldigvis ikke som noen plagiat av den grunn. Også i Harry Brown får vi presentert en mann som hadde mistet noen som betydde mye for ham, men der stopper også likheten. Ting er annerledes lagt opp i Harry Brown. Det gjorde at jeg ikke var helt sikker på hvor filmen ville ta veien.

Alt er lagt opp som et drama. Filmen utvikler seg også mer og mer i retning av en thriller etter hvert. Vi får servert en god del grov vold. Filmen begynner nesten som en dokumentarfilm. I åpningen får vi se noen gutter som kjører rundt på en moped og skyter en dame i hodet. Akkurat der og da ønsket jeg ikke enda en film med virrende ‘blury’ kameraføring og dårlig lyd, men det gav en ekstra råhet tilbake til filmen. Nå er resten av filmen mer tradisjonell med sin kameraføring og lyden er også selvfølgelig godkjent. Filmen er også god på å provosere deg. Vi får skildringer av mye vold som virker bra troverdig til tross for voldsomme opptøyer av gjenger. Dette er ting jeg bare har sett i små porsjoner på nyhetene på TV.

Michael Caine (Inception, The Dark Knight, Children of Men, The Prestige og Siderhusreglene ++) viser at han er mann nok til å fylle hovedrollen og gjør en veldig overbevisende jobb som den gamle mannen som forsøker å gjøre finne sin egen rettferdighet i et samfunn som sliter. Caine har det jo nesten gjort det som varemerke å levere i stort sett alle filmer han stiller opp i. Man sympatiserer med denne mannen så til de grader, selv om vi skjønner at dette ikke er rett måte å løse slike problemer på. Jeg er ikke sikker på om filmen hadde fungert like godt uten Caine i hovedrollen, fordi han gjør veldig mye av filmen severdig. I andre roller treffer vi Emily Mortimer (Shutter Island, Lars and the Real Girl og Elizabeth), Liam Cunningham (Kongens Ridder, Dog Soldiers og Hunger) og David Bradley (Harry Potter).

Regien er gjort av, den for meg ukjente, Daniel Barber. Dette er hans spillefilmdebut og jeg må si at han klarer å overbevise meg nok til at jeg ønsker å se filmer av denne karen. Jeg skal ikke klage på resultatet, selv om jeg hadde sett for meg en litt annen film på forhånd. Filmen er litt mer lavmælt og drivet er ikke så stor som forventet, men likevel er filmen bra underholdende. Konseptet i filmen er jo interessant nok, men handlingen i filmen er litt for enkel og det er litt lite som skjer. Med andre ord føltes handlingen litt utdratt og filmen har ikke det høyeste tempoet. På den annen side er det bra at dette ikke bare er ispedd masse action og kjappe humorreplikker. Ellers hadde nok dette sunket ned et par hakk og gjerne blitt en helt annen film. Litt greit å få sett en helhetlig britisk produksjon som kontrast til alt Hollywood vanligvis serverer oss. I det store og det hele er det ikke så mye å klage på. Vi får gode skuespillerprestasjoner med et stødig drama og litt spenning med på kjøpet.