|
Anmeldelse av Harry Brown - Film (2009)
|
Film: Harry Brown (2009)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Kriminal, Drama, Thriller
Land: Storbritannia
Regi: Daniel Barber
Spilletid: 103 min
Datoer:
| 2010-06-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.2 av 6Keyword:
Pensjonist, Michael Caine
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (35 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Brutal Caine i britisk thriller
Publisert: [ 1. Juli 2010 ]
Skrevet av: Jacob Andersen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Harry Brown, en pensjonert soldat og hans eneste venn Leonard ser Storbritannia råtne opp rundt seg. Narkotika selges åpenlyst. Ungdommer går rundt med pistoler og kniver i lommene. Kjærestepar blir utsatt for tilfeldig vold. Harry prøver dog å leve et rolig liv, men det er ikke lett. Hans kone ligger døende på sykehus og bestevennen Leonard tør så vidt å bevege seg utendørs. Dagene går ved å besøke sin syke kone og ta et slag sjakk på den lokale puben med hans gode venn. En natt for Harry beskjeden han viste en gang ville komme, men som han aldri håpet på at han ville få høre. Hans kone holder på å dø og for å komme seg til sykehuset i tide må han gå gjennom en bråkete tunnel som er et samlingssted for byens unge pøbler, der ungdommer banker og raner de som er så uheldige å krysse deres vei. Derfor har han ikke noe annet valg enn å måtte gå rundt. Noe som gjør at han kommer for sent og hans kone er gått bort når han endelig kommer seg på sykehuset. Etter begravelsen viser vennen Leonard frem en bajonett til Harry og forteller at han skal bære den med seg for beskyttelse. Harry ber Leonard gå til politiet og fortelle dem om situasjonen og problemene i byen, men der har Leonard allerede vært og de har ikke gjort noen verdens ting. Leonard går fra puben i sinne og dagen etter kommer to etterforskere på døren med en ny fryktelig beskjed. Og Harry Brown bestemmer seg for å gjøre noe, der han før bare trakk gardinene for og snudde ryggen til. |
||||
|
Anmeldelse: Sir Michael Caine spiller Harry Brown. En levende legende i en av sine beste roller. Caine har de siste årene ofte spilt en blid og morsom gammel mann, men her får du se en del av hans brede skuespiller-register. Skuespill en Oscar-vinner verdig. Til tross for flere biroller bærer han hele filmen på sine skuldre. Filmen er stilfull og de første scenene med Harry er intet mindre enn svært godt lagd. Regissør Daniel Barber har gjort en god jobb med å få frem hvor stakkarslig livet til Harry er blitt og hvor grått og trist stedet han bor er. Må også nevne at alle ungdommene i filmen spiller svært godt. Filmen er full av vold og jeg må advare alle mot flere sterke scener. Scener hvor ungdommer banker opp hjelpeløse kjærestepar og skyter etter kvinner med småbarn er ikke bare ekkelt å se på, men det gir oss også et bilde som forteller oss hvor ille tilstanden er rundt Harry og sosialblokken som han bor i. Det å se på en gjeng slå og sparke og det som verre er, knivstikke en forsvarsløs gammel mann er ikke noe det vanlige øye er vant til å se. Verken på tv eller på film. Men her spares det altså ikke på noe. Verken etterforskerne eller Harry Brown prøver å forstå seg på byens ville ungdommer. Det at Harry ikke ønsker noe annet enn å se dem lide er forståelig etter alt han har vært igjennom og sett, men det at ikke politiet eller etterforskerne prøver å se på hvorfor ungdommene er blitt som de er blitt er merkelig. En av guttene har vært i flere fosterhjem og blitt mishandlet som barn, i en avhørsscene tar en etterforsker og spøker med dette for å irritere gutten noe som forteller oss seere at politiet har gitt opp alt som har med å gi dem en ny sjanse eller å snakke litt vett inn i dem. Her er det tydeligvis kun en mulighet for å få stopp på byens problemer og den muligheten griper Harry. Til tross for at du ønsker å se flere av guttene få som fortjent etter alt de har gjort og all skaden de har påført folk blir det hele bare en trist affære. Du ser hatet i øynene til byens unge som leter etter et sted å høre hjemme. Med fedre i fengsel og alkoholiserte mødre er det ikke rart at ungdommene er blitt som de er blitt, men dette forsvarer selvfølgelig ikke handlingene deres. Dette er en trist historie. Du får se hvor kald et menneske kan bli etter å blitt tatt fra de få han hadde og elsket. Mange skulle nok ønsket at filmen gikk enda dypere inn på andre temaer, men den gang ei. Jeg vet ikke stort om regissør Daniel Barber, men jeg er sikker på at han har en politisk propaganda bak denne filmen. Men enten du irriterer deg over det eller ikke så kan ingen si at denne filmen her ikke engasjerer på en måte eller en annen. Selv om filmen kan diskuteres opp og ned så er det ingen ting å si på Sir Michael Caines innsats i hovedrollen. All ære til han. |
||||
