Cobb er en karrièremann som har rotet seg opp i en jobb han ikke kommer ut av. Han er ekspert på å stjele hemmeligheter fra folks underbevissthet mens de sover. Dette har han drevet med i lengre tider, og det har gjort ham svært ettertraktet av folk med mye penger, som trenger å vite saker og ting. Men nå begir Cobb seg ut på et enda tøffere og mer farefullt oppdrag da han skal gjøre det motsatte av det han kan, nemlig å implantere en ide i en ung manns sinn, også dette mens de begge sover. Han blir lovet at om han klarer dette vil han få mulighet til å se familien sin igjen. Da gjenstår det bare å se om Cobb og gjengen klarer det ambisiøse oppdraget der mye kan gå galt...

Plottet hørtes jo faktisk litt teit ut når man bare leser det, men ting blir faktisk utrolig tøft slik det presenteres i filmen. Dette kunne lett blitt en greie som på papiret virket som en artig tanke, men gjennomføringen er så til de grader god til å utnytte konseptet. Det å kunne styre folks tanker i underbevisstheten gjennom drømmer er en svært artig og kreativ måte å skulle spinne en film rundt. Dette er litt avansert med drømmer inni drømmer og til og med enda flere nivåer innover. Du skal holde tungen beint i munnen for å holde rede på alt som skjer til en hver tid og hvorfor. Det blir også avanserte konsekvenser av ting som at man våkner opp når man dør. Men om de dopes ned og dør i en drøm så går de over i en tilværelse de kaller for limbo der man hverken drømmer eller er våken, nesten som et koma. Med en slik tilværelse blir drømmer nesten like farlig som virkeligheten.

Dette har litt likhetstrekk med filmer som The Matrix og Thirteenth Floor, men er såpass forskjellig at du ikke plages av at dette bare er litt i samme gaten. Når man lager slike filmer må man også ha regler for å skape troverdighet. Her presenteres gode regelsett som forklarer hva som skjer hvis folk dør i drømmer og slikt. Det kan også være litt vanskelig å skille drømmer fra virkelighet i filmen, men det er ikke så viktig fordi mesteparten av filmen forgår i drømmene. Vi får også fortalt forhistorien til hovedpersonen. Tragedien rundt hans kone, at han fremdeles elsker henne og besøker henne i drømme for å holde ham i live opp i hans hode.

Christopher Nolan er mannen bak denne bautaen av en film. Han klarer også med denne filmen å vise seg som en av vår tids største og viktigste filmskapere. Han kan skilte med andre filmer som Memento, Batman Begins, The Dark Knight og The Prestige på sin CV, og i framtiden kommer man nok også til å se mye mer av ham. I denne filmen gjør han en utrolig innsats. Han får inception til å bli en svært minneverdig affære. En del dømmesekvenser er så tøffe at man nesten klyper seg i armen for å sjekke at det ikke er en selv som drømmer. Spesielt er en scene der man snur en gate på hodet svært stilig. Slike kule drømmesekvenser er det mange av i filmen. De blir nesten bare kulere og kulere også med høydepunktet der man får en hotellgang som blir snudd slik at graviteten jobber mot våre drømmehelter. Jeg har nesten ikke har opplevd lignende siden man så The Matrix på kino tilbake i 1999. Nolan har klart å avle fram et veldig godt plott i filmen og manuset er mesterlig gjennomført. Selv om dette har et kult konsept er det ingen selvfølge at filmen blir så kul av den grunn, men Nolan klarer å få satt sitt preg på dette. Det gjør at filmen både underholder og samtidig utfordrer de små grå litt.

Det er mange fiffige detaljer i filmen. Alt er utrolig kult skrudd sammen. Vi suges inn i handlingen fra første stund. Filmen har en ganske god oppbygning der man gradvis blir matet med informasjon om hva som foregår. Inception er bra spennende hele veien som en drømmethriller skal være. Dette er et oppdrag uten sidestykke. Det er drøssevis av ting som kan gå galt og våre drømmeagenter må være topptrent og forberedt på det aller verste. Dette er som en James Bond-film bare satt til en konstruert drømmeverden. Og med detaljrikdommen blir gjensynsgleden for filmen også stor. Filmen klarer å holde på drømmeillusjonen hele veien og det gjør at vi føler vi ser på en veldig eventyraktig film satt mens vi drømmer i full HD. Teknisk er også filmen briljant utført. Her mangler det ikke på noe og alt ser helt upåklagelig ut.

Man har også greid å skrape sammen veldig dyktige skuespillere for filmen. Leonardo DiCaprio er helt fantastisk som drømmeagenten Cobb. Han klarer virkelig å bli noe man bryr seg om i filmen og spiller på et bredt register av følelser for å få dette til å bli noe helt spesielt. Men også de andre gjør en super innsats og vi treffer andre skuespillere som Marion Cotillard (Taxi, Big Fish, La Vie en rose), Michael Caine (The Dark Knight, Children of Men, The Prestige, Batman Begins, Siderhusreglene), Tom Hardy (Black Hawk Down, Rocknrolla og Bronson), Joseph Gordon-Levitt (500 Days of Summer, 10 ting jeg hater ved deg og 3rd Rock From The Sun), Cillian Murphy (The Dark Knight, 28 dager senere), Ken Watanabe (Brev fra Iwo Jima, Batman Begins, The Last Samurai) og Tom Berenger (Platoon) i respektive roller.

I 2009 hadde vi Avatar og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at dette er den mest underholdende og best gjennomførte filmen som kom ut iløpet av hele filmåret 2010. Dette var en veldig stødig film og en som klarte og underholde på helt sinnssykt vis. Jeg bare digger konseptet om å entre drømmer og fly rundt i drømmeverdener på farlige oppdrag. Jeg hadde hørt at filmen fikk veldig gode kritikker og slikt, men jeg hadde nok ikke drømt om at den skulle være så digg som den faktisk er. Dette er et sant mesterverk som til tross for sin lengde på to og en halv time ikke føltes lengre enn den burde være.