---

Ingress:
The King's Speech tar opp store temaer, men fokuserer likevel på detaljene ved dem.

Anmeldelse:
Albert har et problem; han stammer. Det er sikkert ille nok for mannen i gata, men når man i tillegg er hertugen av York og blir forventa å tale offentlig, tør jeg påstå at det er enda verre. Når faren hans kongen dør, og storebroren velger å frasi seg trona for å gifte seg med ei fraskilt dame, må Albert overta ganske mot sin vilje. Når det dessuten blir klart at Tyskland erklærer krig mot England og kongen forventes å holde en oppmuntrende tale til folket via revolusjonerende teknologi, a.k.a. radio, blir det rot i systemet for Bertie. Men kona hans Elizabeth har ordna litt på egen hånd, og kommet i kontakt med en uortodoks talepedagog uten utdanning. Kan han være redninga for Bertie som har prøvd alt?

The King's Speech har blitt en lavmælt og stillferdig film. Det er ikke den store dramatikken som lurer i forgrunnen her. Faktisk har de virkelig store hendelsene, som andre verdenskrig, blitt dytta ned til bakgrunnen, noe som er like greit, for dette er ikke en krigsfilm. Det er de mer hårfine konfliktene som ligger i fokuset denne gangen, og filmen behandler dem med den varsomheten som seg hør og bør.

Colin Firth er som kjent nominert til Oscar for sin tolkning av den stammende kongen, men for min del er det Geoffrey Rush - forøvrig også han Oscar-nominert - som står for den sterkeste rolleprestasjonen her som den kontroversielle nesten-logopeden Lionel Logue. Sammen har de to også en uvanlig sterk kjemi på lerretet, og det tidvis litt knappe manuset flyter usedvanlig fint mellom dem.

Det eneste minuset jeg kan komme på, er at det til tider blir rett og slett litt for stillestående. Det blir aldri direkte kjedelig, men likevel tok jeg meg litt i å tenke "skal det ikke komme noe mer snart?" innimellom. Nå vel. Sikkert bare jeg som er slumpen igjen. For dette er en ordentlig fin film, altså!