---

Ingress:

Alt starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert, eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste, har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog. Logue har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...

Anmeldelse:

Det har veldig bra rammer for en historisk film. Filmen baserer seg på faktiske hendelser. Vanligvis er portretter av konger litt mer stivt enn dette. Her blir kongen framstilt på en veldig menneskelig og hverdagslig måte. Vi ser at også kongen kan slite med problemer som virker uoverkommelige. Det gjør filmen viker inspirerende for mange å se. Vi får et innblikk i familielivet til Albert og hans kone. De forsøker å leve som en vanlig familie sammen med barna sine. Dette er også en veldig god historieleksjon da vi får lære litt om den britiske kongefamilien. Vi får også se Storbritannia gjøre seg klar til Andre Verdenskrig som er uunngåelig når Hitler ønsker krig.

Denne filmen er et fornøyelig skue. Alt er så velgjort. Scenografien er perfekt gjort med flotte kulisser og lokasjoner. Vi får den tidsriktige kongelige atmosfæren fra mellomkrigstiden. Fotoet er mesterlig utført, på en måte som virkelig kler filmen. Regien er er bra levert av Tom Hooper, som har vist før at han er dyktig på historiske portretter. Jeg satte eksempelvis stor pris på den supre miniserien om John Adams tilbake i 2008. Men også manuset er svært gjennomarbeidet av David Seidler.

Skuespillerne gjør en strålende jobb. I hovedrollen finner vi Colin Firth som den stammende prinsen Albert. Han har vist før at han er en god skuespiller ved flere anledninger, men de fleste kjenner han kanskje best fra sin glimrende rolle som Mr. Darcy i miniserien 'Stolthet Og Fordom'. I "King’s Speech" gjør han en virkelig fantastisk rolle som nok må sies å være hans beste noensinne. Han spiller den kommende kongen med slik troverdighet at jeg aldri tviler et sekund på at denne mannen stammer eller har vanskelige stunder.

Som Berties talepedagog Lionel finner vi Geoffrey Rush. Han kjenner man absolutt best fra Pirates of the Caribbean-filmene som Barbossa. Her gjør han en fremragende rolle som den litt eksentriske talepedagogen. Firth og Rush er absolutt et superteam i denne filmen. I andre roller finner vi Helena Bonham Carter, Guy Pearce, Jennifer Ehle og Michael Gambon.

Filmen føles virkelig fascinerende å følge. Karakterene er godt gjennomarbeidet og alt virker så gjennomtenkt på flere plan. Det er også plass til lun humor underveis. Den er med på å sprite opp filmen, uten at filmen mister seriøsiteten av den grunn. Det hørtes litt snevert ut på forhånd å skulle lage en film om en konge som skulle gjøre seg klar til å tale, men dette er gjort på en så fantastisk engasjerende måte. Vi får en flott historie som jeg føler gir meg en hel del inntrykk og lærdom. Dette er en britisk superproduksjon verden ikke har sett lignende til på lenge.