Baltimors gater er klar for en ny narkokonge etter at Barksdale-imperiet ble rasert. Byen står også overfor et nytt borgermestervalg, der den fargede borgermesteren stiller til gjenvalg. Han får uventet motstand fra en ny hvit fersking. Vi følger også noen ungdommer i åttende klasse, både på skolen, ellers i hverdagen i sitt litt narkofulle nabolag. Prez har sluttet som politimann og begynner som mattelærer for guttene. Han har til tider store problemer med å holde ro og orden i klasserommet. Særlig når disse tøffe narkolangene guttungene skal lære matte. Politiet sliter med å stoppe framgangen hos den nye narkobaronen i området. De forsøker avlytting for å forsøke å få håndfaste bevis mot narkofolka. Men det er ikke enkelt når kriminaliteten er blitt så organisert...

Vi skal tilbake til Baltimore som vi er blitt så godt kjent med igjennom de tre første sesongene av denne supre serien. Det blir også introdusert en del nye ting som at vi får se litt av skolehverdagen i Baltimore, i tillegg til borgermestervalget. Man får også selvsagt politiets jakt på en narkoliga. Denne gangen er det Marlo Stanfield som er mannen som styrer narkotrafikken i nabolaget. De kriminelle er lure og skjuler lik de vil kvitte seg med i gamle nedlagte bygninger. Dette er en ganske fiffig måte å skjule ting for politiet på.

Det er kult at vi får se ting fra mange forskjellige vinkler. Igjen møter vi en del av de gode gamle karakterene. Vi blir også introdusert for en del nye som eksempelvis Dukie, Randy, Michael, og Namond. De er fire gutter fra vest-Baltimore som akkurat begynner i åttende klasse på skolen. Det er kult å se at mange av de sterke karakterene er fargede. Jeg skal ikke fortelle for mye, men kan si at kule karakterer som Omar Little og Bubbles er tilbake, og de har også her en sentral plass i handlingen i sesongen.

Også denne gangen har David Simon kokt sammen et genialt manus. Det er høy realisme i det vi får presentert. Simon klarer det mesterstykket å avle frem en enda bedre i sesong etter sesong. Det har han klart denne gangen også. Det er en kunst å klare å utvikle serien og på samme måte beholde det vi elsker med serien. Jeg blir aldri lei av smarte narkobaroner og artig rollefigurer. Her får alle karakterene tid til å blomstre og vi får et ganske rikt persongalleri. Jeg liker også ganske godt at ting ikke er rett frem. Her støter vi på realistiske problemer, og ting går ikke alltid som planlagt. Dette er rett og slett slik livet ofte er.

HBO klarer å avle fram slike perler, som denne serien er et prakteksempel på. Jeg gleder meg til å se hvordan det hele ender i sesong fem av The Wire. Dette må være en av verdens beste TV-serier om du liker realisme og underholdning forent i en skjønn harmoni. Det er også en kul og snedig humor serien. I tillegg får vi smarte tvister og vendinger. Det gjør at jeg liker å følge serien. Jeg føler virkelig jeg blir kjent med disse personene. Serien blir nesten bare bedre og bedre. Det blir spennende å se hvordan serieskaperne følger opp suksessen i den avsluttende sesongen.