---

Ingress:

Ripley var den eneste overlevende da et romvesen drepte mannskapet på romskipet hun jobbet på. Akkurat før romskipet ble sprengt i fillebiter, skjøt hun seg selv ut i en romvessel på autopilot. Hun la seg selv i lå en beholder som ble brukt på lange romturer så man ikke eldres. Men ting går ikke som Ripley planlagte. Hennes vessel kom ut av kurs og ble ikke funnet før det var gått 57 år. Når hun kommer tilbake til basen, er hele hennes familie død og hun sliter med voldsomme traumaer etter sitt møte med det uhyrlige romvesenet. I årenes løp har planeten der de fant romvesenet blitt kolonisert. Men de har ikke hørt fra kolonien på en stund. Derfor drar et team med en gjeng soldater og eksperten Ripley til kolonistene på LV-426 for å etterforske hvorfor de ikke har gitt livstegn fra seg...

Anmeldelse:

Begynnelsen av filmen er bare helt episk. Man får se vesselen til Ripley flyte rundt i rommet, før den blir plukket opp av et romteam. En robot kommer sigende inn i vesslen og sjekker at det ikke er noen romvesen eller annet farlig liv i vesselen. Der finner de en sovende Ripley. Jeg liker veldig godt denne introen som er rolig, mystisk, avbalansert og uten dialog. Jeg sitter bare å suger inn inntrykk.

Filmen føles særs interessant å se. Den er stappet med minneverdige scener og kule replikker. Jeg er en sci-fi fan og setter denne filmen utrolig høyt. Jeg har sett den et titalls ganger og filmen er like kul hver gang. Husker også godt første gang jeg så filmen. Jeg var vel rundt 13-14 år gammel og dette var en utrolig spennende opplevelse for meg den gangen. Jeg hadde sett den første filmen fra før og den var en av mine ynglingsfilmer. Derfor var det stort å oppleve denne supre oppfølgeren som også er blant de beste oppfølgerne i filmhistorien. Husker jeg tok den opp på video da den gikk på TV og så den en god del ganger på rad.

Denne filmen står fint på egne bein og det er ikke noe must å ha sett den første filmen, selv om den først omgang er såpass solid at den bør sees uansett. Begynnelsen er såpass forklarende at man ikke mangler informasjon fra første film. Vi opplever marerittet på nytt i en mer actionpreget utgave med flere og større monstre. Det er ikke godt å avgjøre hvilken film som er best av denne eller sin forgjenger. Begge er fantastiske sci-fi-filmer som beveger seg litt i forskjellige retninger. Jeg digger begge retningene. Den første er en veldig god monsterthriller som er så pulserende at jeg aldri slapper helt av før filmen er over. Denne oppfølgeren er en del mer actionpreget og byr på litt mer tøff sci-fi-teknologi som fremdeles er sinnssykt kul.

Stille før stormen er en veldig god beskrivelse av hvordan jeg opplever 'Aliens'. Dens oppbygning begynner veldig rolig og bygger seg sakte men sikkert opp på en fantastisk måte. Jeg kan ikke annet enn å digge filmen for dens nærmest perfekte oppskrift. Dette er en monsterfilm på sitt mest optimale. Og selv etter denne oppskriften er avslørt, er det ikke mange som har klart å gjenta bedriften etter Aliens. Det er vanvittig kult å være med soldatene når de inntar basen på alienplaneten.

Vi følger soldatene på hvert et skritt. Først virker alt så trygt, men man aner at noe ikke stemmer. Det er nesten så jeg kjenner svetten til soldatene innimellom. De bipende avstandsmålerne som viser hvor nærme bevegende aliens befinner seg soldatene er et særdeles vellykket grep i filmen. Det får deg til å være med på den intense jakten og den pulserende stemningen som kommer når vi møter på disse skremmende romvesene som er så 'creepy' at jeg nesten ikke kan tenke meg noe mer skummelt å møte på.

Ripley er en av de tøffeste kvinneskikkelser som har entret lerretet på film. Hun var virkelig en foregangskvinne for kvinnelige actionhelter. Skuespilleren bak rollen er Sigourney Weaver. Hun gjør en meget god innsats for å få Ripley til å virke både tøff, sympatisk og menneskelig. Dette er en av hennes aller beste roller og hun viser seg som en stor skuespiller med denne rollen. Hun får også hjelp fra andre semi-store navn som Michael Biehn (Terminator, The Abyss og The Rock), Paul Reiser (Beverly Hills Purk), Lance Henriksen (Nærkontakt av tredje grad, Terminator, Alien 3, Dead Man og AVP) og Bill Paxton (Predator 2, Sanne Løgner, Apollo 13, Twister og Titanic).

Dette er James Cameron sin andre storfilm. Med suksessen til Terminator sterkt i minnet tok han fatt på en mye større oppgave. Nemlig å lage en oppfølger til storfilmen Alien. Det var omtrent som å hoppe etter Wirkola, fordi den første Alien-filmen er en av de aller største sci-fi-klassikerne i filmhistorien. Men Camerons film er meget ambisiøs og lykkes meg veldig mye av det den forsøker seg på. Den er tvers igjennom kul og spennende frem til siste slutt. Aliensene er de ultimate monstrene og deres produksjonsdesign og framtoning er bare helt storartet.

Cameron har klart å få denne filmen til å virke veldig klassisk og særs underholdende hele veien. Scenografien i denne filmen er helt fantastisk og alt av design på teknologien er svært gjennomført. Scenene er mesterlig skutt og alt virker veldig gjennomtenkt. Cameron står også for historien, som føles svært fengende. Litt klisjeer blir det mot slutten, men det klarer jeg å se gjennom fingrene med når alt annet er så fullbrakt. Filmskaperen har klart å holde min interesse oppe gjennom hele filmen med å introdusere litt og litt mer av disse monstrene og hvordan de lever.

Og selv når vi kommer til slutten, har han til og med enda litt krutt på lager. Jeg får med andre ord full tilfredsstillelse gjennom filmen. Musikken er også god og bare så herlig 'creepy' av komponist James Horner. Spesialeffekten er også svært overbevisende, og er noe av det ypperste man finner av godt gammeldags merke. Og dette er før datamaskinen gjorde sitt inntog på filmen. Filmen ble bemerket av Oscarakademiet ble nominert til hele seks priser, og filmen tok hjem to av statuettene blant annet for beste spesialeffekter.

Jeg synes at dette er noe av det beste Cameron har gjort, kanskje bare med unntak av Terminator 2 som såvidt overgår dette. Dette er en stor sci-fi-klassiker som nok kommer til å stå seg i filmhistorien til evig tid. Som du kanskje allerede har gjettet så blir dette full pott fra meg denne gangen. Om du liker god sci-fi eller monsterfilmer, er dette et 'must' å få med seg. Bedre film innenfor dette segmentet finnes ikke. Dette gjenspeiler Cameron på sitt beste og mest episke. Det var noen år siden forrige gang jeg hadde sett filmen, og jeg skjønner virklgi godt hvorfor filmen er og var en av mine helt klare ynglingsfilmer igjennom ungdommen og over i voksen alder.