|
Film: Aliens (1986)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action, Thriller, Sci-Fi, Grøsser, Monster-film
Land: USA
Regi: James Cameron
Spilletid: 137 min
Datoer:
| 1986-11-13 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 5.2 av 6
Keyword:
Robot, Romfart, Datamaskin, Romvesen, Fremtid, Monster, Verdensrommet, Overlevelse, Klassiker, Kunstig intelligens (AI), James Cameron, Sigourney Weaver
|
Ingress:
Ellen Ripley har ligget i hypersøvn i et romskip i 57 år når hun endelig blir funnet. Hun får da kritikk for at hun har ødelagt verdier for millioner av dollar. Hun har jevnlige mareritt om monsteret som hun møtte på sitt forrige oppdrag. Til sitt store sjokk oppdager hun at de har etablert en forskningsbase på planeten der Ripley og hennes besetning fant det dødelige romvesenet. Da de mister all kontakt med basen, blir et team fra marinekorpset sendt ut for å sjekke hva som har skjedd.
Ripley blir med som deres rådgiver. Ved ankomst på forskningsbasen viser det seg at alle på basen er døde eller forsvunnet. Men snart finner de årsaken til at alle er borte. For de som har sett første film er det kanskje ingen bombe og tittelen antyder også veldig klart hva dette skal handle om, nemlig Aliens. Det blir et nytt mareritt Ripley og kompani som gjennomgår en kamp på liv og død mot planetens morderiske vesener... |
Anmeldelse:
Det er få filmer som gjør meg så mo i knærne som Aliens og Alien. Jeg elsker jo på samme måten de to første Terminatorfilmene som også står himmelhøyt i min kurs. Disse filmene har betydd enormt for min filminteresse. Den første som virkelig bergtok meg var Ridley Scotts Alien som jeg så første gang på TV i en alder av 10 år. Noen år etterpå sendte TV2 Aliens på TV og den tok jeg opp og så utallige ganger etter hverandre. Jeg fikk med de to første Alien-filmene et mytisk forhold til rommet og har siden elsket sci-fi-sjangeren over alt på jord.
Aliens er fremdeles en knallfilm. Hver gang jeg ser den om igjen befester den seg som dønn kvalitet, tvers igjennom. Da jeg nylig så den om igjen for ørtene gang med en kamerat som var ny for Alien-universet, var jeg redd for at han ikke skulle like filmene. Men han kommenterte etterpå at han var overrasket over produksjonskvaliteten på filmene og da særlig på Aliens som han elsket som en real action sci-fi. De to første Alien-filmene er jo veldig forskjellige. Den første er sitrende spenning og sparsomt fortalt. I oppfølgeren pøser man på med action og romvesen på alle tenkelige kule måter. Kan også legge til at jeg denne gangen så 'special edition' på 154 minutter spilletid.
Sigourney Weaver leverer en av de tøffeste kvinneskikkelsene på film noensinne. Hennes rollefigur viser at det bor veldig mye i henne. Ellen Ripley som rollefiguren i filmene heter, er både smart, rettferdig, handlekraftig og tøff som få. Det er en grunn til at man elsker denne rolleskikkelsen så høyt. Kan ikke se for meg noen annen som frontfigur i filmene enn Sigourney Weaver, som gjør en kjemperolle. Hun var også med å vise kvinneskikkelser på en helt ny måte på film. Få actionskikkelser har betydd like mye som Ellen Ripley. De ikoniske filmene bekrefter dette på en solid måte.
Alt ned til minste detalj ser utrolig kult ut i Aliens. For det første får vi en oppdatert versjon av det mest ikoniske filmmonsteret gjennom tidene. Og på toppen av dette får vi også en ny gigantversjon i form av en ‘Alien-Queen’. Monstrene er filmens store trekkplaster, men soldatene som skal forsøke å rydde opp i kaoset gir også sin del av kulhetskaken. I tillegg til den store stjernen Sigourney Weaver som Ellen Ripley, treffer vi en rekke forskjellige røffe soldater med mer. Hvem har vel sett en mer macho versjon av en dame enn rollefiguren J. Vasquez som uttaler treffende ‘Lets Rock!’ og utkonkurrerer lett gutta når den tøffeste skal kåres. I tillegg får man også androiden Bishop som i Lance Henriksen leverer et viktig bidrag til filmen.
Og så vil jeg videre beskrive objekter og gadgets som brukes. Det er svært mange å trekke frem, men jeg skal gjengi noe av det som gjør filmen for meg. I tillegg til diverse romskip får man noen svært kule militære farkoster. Et fly som kan romme og laste mye er den som bringer folk trygt ned på planeten. Ut i fra den kjører de i noe som kan minne litt om en tidlig og kul versjon av Batman-bilen i Batman Begins. Den er noe firkantet og passe tøff med sitt armerte, solide og praktiske utseende. Sensorene som piper og viser hvor nært romvesenene befinner seg dem er et smart trekk i filmen. De gir oss et enkelt bilde av hvordan Aliens flytter seg rundt på basen. Atmosfæremaskinen på basen ser også stilig ut. Den siste tingen som gjør mye av filmen er de praktiske løftemaskinene som man spenner på seg og som har en solid løfteevne som en stødig truck, men en kulhet som overgår alt.
Filmen er bygget opp på klassisk vis. Den forklarer hele veien hva som skjer og hvilke spilleregler som gjelder. Eksempelvis kan man ikke bruke tunge skytevåpen i atomreatorkøleagregatatet. Dette setter en liten demper på soldatene som blir litt begrenset. Jeg elsker også hvordan man beskriver romvesene. De har som mennesket en trang til å formere seg og beskytte hva de har kjært. Da kommer menneskene i veien for dem, samtidig som at de er avhengige av dem for å bære frem nye romvesen. Det er med andre ord en komplisert prosess disse romvesene bruker for å formere seg.
Konklusjon For meg inneholder Aliens både stor nostalgi og åpenbar kvalitet. Alt i alt er dette noe som er vanskelig å misslike. Derfor får Aliens, som betyr så mye for meg, full pott. I sci-fi-øyemed er dette noe helt spesielt. Om du ikke har sett denne solide sci-fi-monster-grøsseren, vet du hva du har å gjøre. Løp og kjøp! |