Klatreren Aron Ralston er ute på tur. Men det som bare skulle være en leketur blir raskt om til et mareritt da han klarer å sette seg fast i et juv da en stor stein klemmer hånden hans fast. Han bruker nå tiden flittig på å benytte alt han har i sekken sin for forsøke å redde situasjonen og komme fra det isolerte stedet med livet i behold...

Dette bygger på en utrolig men sann historie. Nå skal ikke jeg avsløre noe, men dette blir etter hvert veldig sterkt og ekkelt. Jeg gremmes faktisk en hel del når jeg ser filmen. Særlig når jeg begynner å skjønne hvordan dette må ende. Filmen har jo egentlig et så utrolig enkelt konsept at jeg faktisk nesten ikke trodde at det var mulig å lage noen god film ut i fra det simple plottet. Historien florerte også på alle nyhetskanaler når den kom og klatreren har også gjestet tallrike talkshow for å fortelle sin utrolige historie.

Dette er jo til og med fascinerende spennende selv om du vet hva som kommer til å skje. Likevel føles nok filmen for deg som ikke kjenner historien på forhånd. Filmen har store likhetstrekk med filmen Buried fra 2010 med Ryan Reynolds, der filmen bare forgår inne i en kiste. Her er det ikke kisten du får se mest av, men juvet der fjellklatreren sitter fast i en stein. Underveis får vi også presentert en del bilder fra livet til klatreren mens han sitter bom fast.

Danny Boyle står for regien og den er meget godt gjennomført. Han har vist at han kan lage god film fra før med filmer som 'Trainspotting' og 'Slumdog Millionaire'. Boyle må ha tenkt gjennom veldig mye når han gjorde denne produksjonen. Det er en del som nok må ha skjedd i klipperommet, fordi det er sykt mye kule klippeeffekter som å dele opp bildet og mange andre snedige klippetriks for å få overgangene og bildene til å smelte sammen. Boyle har klart å få dette svært interessant. Jeg hadde trodd at dette kunne bli veldig stillestående når vi får en hovedperson i nesten samme situasjon hele veien, men det er det virkelig ikke.

Boyle har benyttet seg av veldig mange filmatiske grep for å krydre innholdet. Det gjør at han nærmest får et maksimalt utnyttelse av filmen. Vi får sett ting fra mange vinkler og når ting blir intenst, merker vi det virkelig. Dette er en film jeg oppfatter som stor filmkunst til tider. Filmen benytter seg av svært mye fiffig vi ellers ser lite av i konvensjonell film som mer grenser til det vi finner i musikkvideoer. Det skader heller ikke at dette skjer i flotte naturskjønner omgivelser.

Det er utrolig at klatreren Aron Ralston var så tøff mentalt sett som dette må ha krevd. Jeg klarer absolutt ikke å se meg selv i den samme situasjonen. Jeg hadde brutt helt sammen og hadde nok aldri klart å holde hodet kaldt. Det er virkelig imponerende å se og at det faktisk er en mann som klarte å redde sitt liv på denne måten. Bare tanken på å sitte fast slik i en dag hadde vært helt sykt, men at mannen klarte å holde det gående i mange dager og likevel klare å redde sitt liv er helt utrolig. Dette blir etter hvert også en veldig sterk historie der vi får en del sympati med den uheldige klatreren når vi lærer ham å kjenne.

Filmen lider heller ikke av dårlige skuespillerprestasjoner og James Franco (Spider-Man og Milk), som spiller hovedrollen gjør en bemerkelsesverdig god innsats. Det krever jo som du kanskje skjønner sin mann for å få dette til virke troverdig. Og når filmskaperen bare har en skuespiller å støtte seg til, så er det viktig at han leverer. Franco klarer å spille denne fjellklatreren med en innlevelse og en tilstedeværelse som gjør at jeg virkelig tror på mannen i hans nesten håpløse situasjon. Det er stor fare for at ting kunne rast mer sammen om ikke skuespilleren hadde fungert optimalt, men det skjer heldigvis ikke.

Som du kanskje aner så kommer jeg absolutt ikke til å slakte denne filmen, og den føles helt utrolig god ut fra sitt utgangspunkt. Innimellom er den mesterlig utført og men det er likevel ting som hindrer meg i gi dette full pott. Manuset føles både godt og gjennomarbeidet ut fra filmens enkle plott, men til syvende og sist er det kanskje denne enkelheten jeg holder litt i mot filmen. Det blir jo aldri kjedelig, og det er mye på grunn av alt det filmfortellermessige snackset som er lagt inn her. Samtidig føles også slutten litt brå. Jeg følte at vi også kunne fått litt mer tid med klatreren i trygge omgivelser. Likevel er det kult å få en historie fra virkeligheten som denne. Vi får også sett hvordan den virkelige Aron Ralston ser ut og hvordan hans liv er i korte drag.