|
Anmeldelse av 127 Timer [ 127 Hours ] - Film (2010)
|
Film: 127 Hours (2010)
Kategori: Biografi, Thriller, Drama
Land: USA
Regi: Danny Boyle
Spilletid: 94 min
Datoer:
| 2011-02-11 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.6 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (42 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Ut på tur, aldri sur?!
Publisert: [ 9. Februar 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Basert på den sanne historien om klatreren Aron Ralstons utrolige historie spiller James Franco hovedrollen i ’127 Hours’. Aron får armen fastklemt og blir fanget i et juv i Utah under en tur han har lagt ut på alene. Fullstendig isolert bruker han de neste fem dagene til å tenke igjennom livet sitt og finne styrke til å gjøre de nødvendige grepene for å redde seg selv. |
||||
|
Anmeldelse: Regissert av Oscarvinner Danny Boyle (’Slumdog Millionaire’) tas vi i ’127 Hours’ med på en fortelling som ikke bare er sykt sterk og utrolig i seg selv, den er også meget godt fortalt på film. Litt brått og kjapt kommer vi inn i livet til Aron, mannen som en dag legger ut på en sykkel- og gåtur i den amerikanske villmarken, og det uten å si ifra til noen. Dette kommer han raskt til å angre på skal det vise seg. Som en slags skjebnebestemt straff fra Gud eller andre makter, setter han seg altså fast mellom en klippevegg og en stor stein. Med den ene armen kilt fullstendig fast kommer han ikke av flekken. Klare likheter med fjorårets ’Buried’ kan man på mange måter si. Størstedelen av filmen vies nemlig til denne mannens skjebne nede i fjellsprekken. Men der vi hele tiden var fanget med Ryan Reynolds inne i kista, får vi i ’127 Hours’ se tilbakeblikk fra både barndom, familie, kjæreste og kommende hendelser. Det vil si, kommende drømmer som Aron ser for seg for å holde seg i live. Følgende blir filmen aldri kjedelig, rolig eller stillestående. Regissør Boyle er nemlig meget flinkt til å variere sitt filmspråk og gir oss både musikkvideo, fart og spenning, lyn, torden og hallusinasjoner. Alt er med på å krydre filmen slik at vi ikke skal kjede oss et sekund. Den fra før av sterke historien utdypes, skildres og spilles meget sterkt av hovedrolleinnehaver James Franco som ikke uventet er Oscarnominert for rollen. Til tider skremmende lik avdøde Heath Ledger, virker Franco perfekt som den i utgangspunktet småfrekke, egoistiske og selvsentrerte Aron. I starten klarer man ikke å synes særlig synd på ham, skjønt når det etter hvert serveres flere tilbakeblikk på hans liv, kan enhver steinhard gubbe bli soft i hjertet. Hans kamp som utspilles foran øynene våre bringer ham stadig nærmere oss i hva sympati og empati angår, og til slutt gisper vi nærmest når den utrolig sterke og ubehagelige, men ventede, kutte av seg armen-scenen kommer. Igjen står en varierende og frisk film, meget overbevisende spilt og filmatisk spennende selv om handlingen i utgangspunktet er stillestående. Dette er en utrolig historie som viser hvor mye et enkeltmenneske kan tåle, uten å gi opp. Til og med humoren, sort og ironisk sådan, sitter som et skudd! Denne filmen inngår tydeligvis i bølgen av filmer for tiden som fokuserer på menneskers fysiske og psykiske styrke. ’The Fighter’ og ’Black Swan’ er to andre filmer. At Arons skjegg og negler ikke vokser på fem dager får bare overgås i stillhet, ’127 Hours’ overbeviser i hvert fall ellers! |
||||
