---

Terningkast:


Ingress:

Vi befinner oss i Los Angeles i USA den 30. desember 1999. Mange er spente på hva som kommer og skje i overgangen til et nytt årtusen. Lenny Nero er en eks-politimann som nå driver som langer av følelsesopplevelser. Det vil si at han selger en elektronisk chip som settes på toppen av hodet. Chipen kobles så til videoklipp som gjør at personen opplever akkurat det som skjer i videoklippet med alle sanser. Det går først mye i erotiske opplevelser. Men etter hvert blir han innblandet i sterkere saker. Han får tak i en disk med et mord der han opplever det morderen opplever. Han kan ikke gå til politiet med tapen fordi han da vil bli mistenkt og alle hans kunder vil da også komme i søkelyset. Det at han er i besittelse av denne disken utgjør også en trussel for hans eget liv. Hva skal han gjøre? Hvem kan han stole på? Og hvem står bak disse mordene?

Anmeldelse:

Konseptet er jo svært originalt og meget egnet til å basere en film på. Filmen får nesten uante veier å gå i hvordan det kan utnytte konseptet. Filmen begynner også veldig kult, og jeg fascineres virkelig av konseptet. Men etter en god start daler interessefaktoren min litt. Jeg blir lei av at følelsesopplevelsene bare brukes til seksuell tilfredsstillelse. Da er det litt befriende når filmen begynner å ta andre veier mot slutten. Da får vi en ny nerve i filmen, som også endrer litt karakter til det bedre.

Vi får også til og med litt action i filmen fra midten og utover. Filmen er også ganske lang med sin godt over to timer lange spilletid. Derfor kunne jeg ønsket meg et høyere tempo i filmen. Det ble litt langdrygt noen steder, særlig der filmskaperen brukte faktisk musikk til å dra ut en filmen. Det er også litt lite som skjer underveis, og det er mest konseptet som gjør at filmen blir verdt å se. Og utnyttingen av konseptet er langt i fra til det fulle. Hva med å eksempelvis få følelsen av å bli valgt som president i USA? Eller være rockestjerne med flere hundre tusen på en konsert? Det er veldig mange muligheter som kunne vært valgt for å sprite dette litt mer opp enn bare kriminalitet og erotikk.

Det er jo ikke smågutter og jenter som har vært med å trekke i trådene for å lage denne filmen. Regissøren heter Kathryn Bigelow og er dobbelt Oscarvinner for filmen The Hurt Locker fra 2008. Hun klarer å gjøre en grei innsats på regien og får dette til å bli bra kunstnerisk til tider. Det gjør at dette ikke er noe for de store massene, og oppleves som noe litt halvsært. Men filmen er ganske greit sydd sammen, til tross for en litt haltende midtdel. James Cameron er en av Hollywoods mektigste menn og har laget mye storslått underholdning med blant annet Aliens, Terminator 2, Titanic og Avatar på merittlisten. Her står han for både produsentansvar og historien til filmen. Historien er jo litt typisk Cameron. Ting er jo veldig kult og spissfindig som det alltid pleier å være med ham.

Skuespillet er jo til tider ganske overbevisende selv om ikke alle rollekarakterene føles like godt laget. Ralph Fiennes (Schindlers Liste og Harry Potter) spiller hovedrollen som Neo. Han gjør en ganske grei innsats og viser at han lett kan bære denne rollen, men som ikke er av de mest kompliserte. En som gjør en litt bedre framtoning er Angela Bassett som virker veldig troverdig og oppriktig i sin rolle Mace. Hennes rolle er Neos gode venn. I andre roller treffer Tom Sizemore (Pearl Harbor, Enemy Of The State, Saving Private Ryan, Heat og Natural Born Killers), Juliette Lewis (From Dusk Till Dawn, Natural Born Killers og Hjelp det er juleferie!), Michael Wincott (Robin Hood - Tyvenes Prins, The Crow og Alien - Oppstandelsen), Vincent D'Onofrio (The Thirteenth Floor, Men In Black, JFK og Full Metal Jacket) og William Fichtner (The Dark Knight, Prison Break og Armageddon).

Denne filmen er ikke like underholdende som jeg hadde håpet på. Den bærer litt preg av å være veldig nittitalls og samtidig litt seig og treig. Det tar også litt tid før filmen kommer skikkelig i gang. Filmen kunne kanskje ha blitt bedre om den var kortere. Men som sagt, er det konseptet som redder filmen, og det hele tar seg godt opp mot slutten av filmen. Jeg synes også at filmskaperen kunne gjort mer ut av dette. Det er så mye upløyd mark med et så glimrende utgangspunkt. I tillegg synes jeg nok dette ble litt for kaotisk også. Det blir mye førstepersons kameravinkling og mye løping og action ut i fra det. Da blir kamera veldig virrende. Jeg ruller en firer for dette som begynte friskt, men som ikke utvikler i like godt som jeg hadde håpet. Filmen er dog verdt å se og klarer å ro seg i land på en grei måte.