Det har alltid bare vært mor og Elling. Far døde før Elling ble født. Og så var det bestemor og bestefar som av og til kom på besøk mellom sine sydenturer til de døde hen. Mor har lovet å passe på Elling for bestandig, men nå er mor blitt gammel. Mor vil at Elling skal bli litt selvstendig og tenker at en tur til Syden kan utvide horisonten for dem begge. Mor har til og med bestilt billetten når Elling blir informert. Elling blir helt paff og vil ikke være med, men når han ser sin mors skuffelse i øynene, bestemmer han seg for å glede henne og bli med likevel. Elling og mor drar nå på sin første charterferie til Syden, og det blir litt av en opplevelse for dem begge...

Ny Ellingfilm og denne gangen skal han til Syden. Handlingen finner sted rundt et år før første film i tid. Jeg får en viss forventning når etter den utrolige suksessen med første filmen. Mange lurer på om dette klarer å følge opp suksessen? Dette er i alle fall så alt for for ille, men alt er dessverre et par hakk ned fra første film. Filmskaperne klarer dog å lage en film som er godt severdig. Det blir en del komikk og herlige situasjoner. Elling er jo en så fornøyelig karakter i seg selv. Det å se ham i et så uvanlig habittat som Syden er ganske kult.

Elling er en mann som liker seg best for seg selv. Her blir han satt på prøve i en masse uvante situasjoner som utfordrer hans trygge hverdagsrutiner. Elling bruker fantasien sin for å skape utrygghet. Han tror som regel det verste om nesten alle han møter på. Det blir også rom for litt seksuelle fantasier, som han vanligvis holder seg for god for, men som han buser ut med i enkelte situasjoner. Jeg digger at Elling drar det svært langt. Det blir det mye komikk av.

Dette er basert på boken ‘Fugledansen’, av Ingvar Ambjørnsen, som er den andre boken om Elling. Filmen bygger på et av kapitlene i den boken. Filmskaperne har tatt seg en del friheter i forhold til boken. Alle de gode poengene i boken er dog med i filmen. Derimot velger filmen å presentere elementer i annen rekkefølge enn boken og vi blir også introdusert for noen rollefigurer på en annen måte. Det er jo ofte slik at boken er best, og det er den her også, men filmen har klart å gjøre dette okei fornøyelig. Jeg ble veldig glad i Ellingkarrakteren og digget han fra bøkene. Dette er litt spennende å følge, fordi filmskaperne har lagt til en hel del masse, og slutten er jo også veldig annerledes enn boken. Så det er mye hygge også for dem som har lest boken.

Per Christian Ellefsen er perfekt i rollen som Elling. Det er bare han som kunne spilt Elling i mine øyne. Han har de riktige faktene og attityden som vi ser for oss at Elling har i bøkene. Grete Nordrå spiller forsåvidt også godt som Ellings hønemor, men hun tar kanskje litt mye av showet. Det er nesten som en kunne døpt filmen for Ellings mor istedet for Mors Elling, fordi hun er så dominerende. I boken ble mor mer en biperson, men her tar hun mer av oppmerksomheten. I andre roller får vi Helge Reiss, Christin Borge og Ane Dahl Torp.

Til tross for at det er Axel Hellstenius som har skrevet manuset, som han også gjorde i første film, er ikke dette like solid. Det er jo en viss kvalitet i materialet og han forsøker å holde seg så tro mot boken. Men oppfølgerfilmen har imidlertid fått en ny regissør. Denne gangen er det Eva Isaksen som har regien. Hun er jo ikke helt ukjent for Ingvar Ambjørnsens bokfilmatiseringer og har fra før traktert filmen 'Døden på Oslo S'. Hun klarer seg også greiti hennes regijobb. Når vi sammenligner med den første Ellingfilmen, følger dette aldri helt det nivået.

Men som sagt så er dette ingen dårlig film og den har mange øyeblikk og artige scener. Men det er høyere potensiale i mye av materialet. Blant annet scenen der Elling er ute og bader og får ereksjon, klarer ikke filmskaperne å formidle scenen godt nok. Det gjør at det ikke blir fullt så pinlig og morsomt som i boken. Jeg skjønner hva filmskaperne har tenkt i enkelte av scenene for å få dem til å være morsomme. Kanskje filmskaperne burde vært mer tydelig og tatt seg bedre tid for å formidle scenene. Det virker nemlig som om rusher litt for mye og filmen er ikke så lang heller, med sine bare knappe 80 minutter lange spilletid.

Konklusjon
Som en oppsummering er jeg brukbart fornøyd med filmen. Den kommer ikke helt opp mot den første, men langt på vei fornøyelig. Utseende på filmen er det lite i veien med, og vi får en grei Sydenstemning. Elling er jo alltid gøy å følge, men her synes jeg kanskje at moren hans tar litt mye plass. Hun må jo få lov til å ta litt plass, men det er Elling jeg er mest interessert i. Jeg tror nok at dette nok vil være best for Ellingfansen. Dette er en film som underholder meg tilfredsstillende.