Forskerne tror en meteoritt nærmer seg jorden med stor fart, men plutselig bremser det flygende objektet opp før det kommer til jorden begynner. Kort tid etter, venter verden i spenning for da kommer 36 gigantiske flygende tallerkener og over verdens største byer. Hva er i ferd med å skje? Er dette verdens undergang eller kommer de med fred. Dette er en kritisk tid for menneskeheten...

Nå skal jeg la være å avsløre hva som skjer underveis i filmen. Jeg kan si så mye at dette sentrer seg rundt en rekke forskjellige mennesker som påvirkes av den nye situasjonen med utenomjordisk liv inntar jorden. Historien innlemmer en amerikansk jagerpilot og hans familie, den amerikanske presidenten og en journalist som sitter inne med med vital informasjon som kan gi svar på hvorfor romvesen er kommet til jorden.

Dette var filmen som rystet hele verden da den kom og noe alle måtte se. Filmen var da den gikk på kino verdens nest mest innbringende film noensinne, og det er ikke uten grunn. Alt er så tettpakket og fengende som en skikkelig underholdningsbome. Vi får en veldig lettfattelig og actionspekket forestilling. Poengene og konklusjonene er kanskje litt vel enkle. Her råder bokstavelig talt regelen om at det enkle ofte er det beste. Men samtidig virker mye litt søkt også, men det er lett at ting går litt raskt i svingene når romvesen invaderer jorden på bare litt over to timer. Det også en del humor bakt inn i filmen i form av situasjoner og replikker. Selvsagt er jo dette også en film som også spiller på de store heltene, og da særlig de særskilte amerikanske patriotistene. Men dette aksepterer jeg lett etter å ha sett ørten Hollywoodfilmer som blander slikt inn i historiefortellingen.

Effektene er jo svært bra laget til å være laget i 1996. Da filmen kom imponerte dette helt sinnssykt. Jeg har også lite å utsette på effektene, selv den dag i dag. Skal jeg være litt kritisk, ser ikke alle de datagenererte eksplosjonene så veldig bra ut. Romskipene ser jo utrolig fete ut. De er så gigantiske og tøffe som de skal være. Som sci-fi-elsker, varmer det fremdeles mitt hjerte å se dette. Høydepunktet er selvsagt når vi får se inni romskipene, eller når vi endelig får se romvesen i nærmere øyesyn. Jeg liker veldig godt det tøffe designet på dem. De står med andre ord til til forventningene.

Skuespillervalgene er også ganske stjernespekket. I hovedrollene treffer vi blant annet Will Smith som viser hele verden at han har noe for seg på et stort lerret. Han har en enorm sjarm og tilstedeværelse som gjør at jeg bare digger å se ham i filmen. Bill Pullman spiller også knirkefritt som den amerikanske presidenten vi får et solid forhold til gjennom filmen. Han viser en litt nedpå jorden rolletolkning og får presidenten til å framstå som veldig menneskelig. Som den tredje stjernen på laget får vi Jeff Goldblum. Han er jo vant til storfilmer fra før og har versert i både 'Fluen' (1986) og 'Jurassic Park' (1992). Goldblum spiller en litt vimsete journalist med 'forskergener' i blodet som

Roland Emmerich fikk mildt sagt denne filmen til å bli en monsterhit. Før denne filmen hadde han moderat suksess med filmer som 'Stargate' og 'Universal Soldier', men dette var noe mange bare måtte se på kino. Emmerich befestet seg med denne filmen, som en mann som skapte mange kinoblockbustere, men ingen som kommer helt opp mot Independence Day. 'Independence Day' er en utrolig underholdende film. Emmerich klarer å skape både god stemning og actionfylt underholdning som er passe engasjerende. Det var jo litt nytt at effektene kunne gjøre så mye av filmen. Dette er på mange måter en fin videreføring av æraen som Spielbergs Jurassic Park bante vei for.

Etter min mening er dette en av de helt klart beste katastrofefilmene som er laget. Det er ikke til å stikke under en stol at filmen også ble min største kinoopplevelse noensinne. Det skal nevnes at det var den naive 16-åringen i meg som begynner å oppleve kinoen som et magisk sted. Når man er ung, ser man verden med helt andre briller, og omfavner som regel lett underholdning til det fulle. Men når jeg ser om igjen denne filmen etter så mange år og synes fremdeles at filmen er veldig kul. Dette er en film som bringer frem gliset.

Dette er nok langt unna en sekser på terningen, men jeg føler nok dette er såpass vellykket at den fortjener en svak femmer. Det fordi den satte standarden for hva man kunne forvente av en effektfilm på kinolerretet. Den var såpass banebrytende innenfor effekter da den kom, at den vant sin fortjente Oscar på dette feltet. Men som sagt så er dette ingen dyp film og filmen legger heller aldri skjul på det. Dette er bare ment som en rein actionkomedie.