---

Terningkast:


Ingress:

Det hele starter på kino. Filmen ‘Stab’ har snikpremiere. ‘Stab’ er basert på historien som skjedde i første Skrik-film. På kinoen møter vi Maureen og Phil. De blir de første ofrene til Skrikmaskemorderen i denne filmen. Men han er sugen for mer. Også denne gangen er han ute etter Sidney Prescott, som ikke lot seg knekke i første film. Marerittet gjentar seg nemlig for våre Skrik-venner...

Anmeldelse:

Skrik påpeker at det finnes veldig få gode oppfølgere som er bedre enn første film. Terminator 2 er nok stjerneeksempelet på en film som danker ut sin forgjenger. Skrik 2 er derimot et par hakk ned fra den første film. Filmen begynner litt søkt. Da lurer jeg på hva dette egentlig skal handle om. Det føltes nesten litt idiotisk å lage en oppfølger til første film, slik den sluttet. Men oppfølgeren forsøker imidlertid på en litt ny greie, men lykkes dessverre ikke godt nok.

Det er riktignok en del reprise fra første filmen. En ny blond babe spiller offer. Denne gangen er Drew Barrymore byttet ut med Sarah Michelle Gellar, i nesten eksakt samme rollen. Jeg irriterer meg også over en del ting med denne scenen, som at offeret hadde en god sjanse til å komme seg unna, eller å få hjelp litt for åpenlyst. Og rett etterpå går morderen løs på Sidney, i Neve Campbells skikkelse, som overlevde den første Skrikmorderen.

Vi får også med oss flere av karakterene fra første film som Gale Weathers (Courteney Cox), Dewey (David Arquette), Randy Meeks (Jamie Kennedy) og Liev Schreiber (Cotton Weary). Men disse rollefigurene er bare en mager trøst og det er mildt sagt litt søkt at de samme folkene er med på et nytt morderattentat av samme kaliber som det første. Men til tross for at en del saker ligner, er det også heldigvis noe forskjell.

Wes Craven står nok en gang for regien som han gjorde i den første. Han klarer ikke helt å redde manuset til oppfølgeren. Det blir litt for tynt. Der Skrik 1 mestret å lage en litt ny greie innenfor skrekkfilm, klarer ikke den andre filmen helt å følge opp denne trenden. Selv om ting er helt okei, er dette litt for forutsigbart og innehar ikke de samme styrkene som eneren hadde. Jeg får aldri helt godfølelsen for skrekkfilmen. Scenene er langt fra like klassisk og kule som i første film.

Jeg etterlyser også mye av humoren som satt så løst i Skrik 1. Filmen klarer imidlertid å ro seg greit i havn og slutten er en del hakk bedre enn begynnelsen og midtdelen. Det er det som får meg til å ville rulle en solid treer for dette mordereventyret. Filmen skal ha for at slutten er litt spennende og jeg venter på hva grunnen er for hvorfor noen andre skulle overta skrikmordermasken og morderrollen.

Som en oppsummering ble jeg ganske skuffet over dette. Hadde håpet at dette skulle være langt bedre og sterkere underholdningmessig. Filmen har sine øyeblikk, men det er dessverre for få av dem. Dette ble bare for traust Hollywoodskrekk for tenåringsjenter som liker å skrike. Det er en del mordforsøk og kniven benyttes flittig sammen med Skrikmasken og det sorte kostymet.

Det ble dessverre for litt skrekk til å kalle dette en grøsser. Likevel lurer jeg på hvem som er morderen. Filmen føles som litt over midt på treet. Om du likte den første filmen eksepsjonelt godt, er det ikke noe garanti for at du liker oppfølgeren. 'Skrik 2' forsøker å gjøre det samme om igjen, bare med mye mindre treffsikkerhet.