En dag kommer noen tilsynelatende artige, grønne menn med store hjerner fra planeten Mars til jorden i med sine tallrike flygende tallerkener. Endelig skal folket de få møte disse fredelige marsboerne som hevder at de nettopp kommer med fred. Men pipen får raskt en annen lyd når det viser seg at marsboerne lyver. Da blir gode råd dyre. Menneskeheten henger i en tynn tråd når romvesnene til og med ligger flere lysår foran jordens teknologi...

Konseptet for filmen er ikke så originalt. Romvesen som invaderer jorden har vi sett utallige ganger fra før av. Men gjennomføringen er passe spesiell og er noe du garantert aldri sett fra før. Alt er veldig sært og litt kultfilmaktig. Marsmennene ser direkte morsom og sprø ut med sine store hjerner og kulerunde øyne som stikker ut fra hodet. I tillegg snakker de med en kvakkende røst som i seg selv er morsom. Det er nesten en befrielse og se romvesen som oppfører seg så spesielt og dobbeltmoraliserende som disse. Men til tross for dette, får vi den vanlige beretningen om at jordens våpen ikke biter på romgutta. Og da må man finne opp kruttet på nytt. Det må være noe som nytter mot disse grønne mennene fra rommet.

Det er ikke vanskelig å se at det er eksentriske Tim Burton som er regissør for filmen. Ting ser veldig retro ut med sterkt 1950-tallsinspirert stil. Det er mye farger og alt ser veldig snålt ut. Filmen forsøker å bare både rar og morsom. Men likevel er ikke dette den humoren som folk flest liker. Om du er rett særing kan dette være noe av det kuleste du har sett, men for alle oss andre blir dette for tandert. Filmen blir for sær i mine øyne. Den forsøker nesten for hardt å bli en kultfilm. Det skal presiseres at romvesene er dataanimerte og akkurat det er ganske bra gjort i forhold til når filmen ble laget. Effektene i filmen er ikke helt topp etter dagens standard og noe ser faktisk litt billig ut, men effektene gjør jobben sin.

Vi får et så stjernespekket ensemble at vi bokstavelig talt bare ser stjerner gjennom hele filmen. Den kanskje mest kjente av dem alle er Jack Nicholson som har en dobbeltrolle som Presidenten av USA og en entusiastisk lykkejeger i Las Vegas. Pierce Brosnan spiller en astronom av god gammel årgang med alltid en pipeblås på lur. Danny DeVito spiller en gambler, Michael J. Fox er programleder på TV, Natalie Portman spiller presidentens datter, Jack Black er en våpengal millitærfyr og i tillegg kommer andre profilerte navn Sarah Jessica Parker, Glenn Close og Tom Jones. Du får også en hel del andre kjente ansikter som du har sett før, men kanskje ikke kjenner navnet på. Skuespillet i filmen er jo ikke dårlig, men litt spesielt. Alt er veldig karikert.

Filmens svakeste side er nok manuset. Det er såpass vaklende med alle sine sidehistorier. Filmen mangler også litt driv. Til tross for at dette omhandler en rominvasjon, blir dette faktisk litt kjedelig til tider. Burton gjør sitt aller beste for å redde filmen og skuespillerne gjør også sitt, men de klarer bare såvidt å redde filmen fra å stupe ned i avgrunnen. Filmen blir aldri mer enn helt grei å se, til tross for forsøk i enkelte scener som fungerer ganske bra visuelt sett. Vi får også litt slappstick humor med på kjøpet. Mars Attacks går hardt ut og brenner av alt kruttet omtrent halvveis. Derfra og inn er det ikke så mye futt i filmen.

Om du ikke er hardcore Tim Burton-fan, er ikke dette noe du strengt tatt trenger å se. Det er jo bra actionpreget og med en viss dose humor, men alt i alt ble dette en veldig middelmådig filmopplevelse. Det finnes så mange andre sci-fi eller rominvasjonsfilmer der ute som bør friste mer enn dette. Likevel er dette en jokerfilm som noen sikkert vil klikke med.