---

Terningkast:


Ingress:

Et studie i hvordan det moderne mennesket takler et samfunn der alt er og bør være tilsynelatende perfekt.

Anmeldelse:

Oslo 31. august åpner med at en mann legger massevis av stein i lommene på jakka han har på seg. Deretter vasser han ut i et vann, og forsvinner under overflata. Etter ei stund kan vi ane bobler, stadig flere bobler, før han kommer opp igjen, hikstende etter luft. Dette setter tonen for hele filmen.

Anders har fått permisjon fra avrusningsklinikken han til daglig oppholder seg på, og skal inn til byen for et jobbintervju. Han benytter muligheten til å oppsøke gamle venner og kjente, og dras samtidig på nytt inn i det svarte hullet som er vårt moderne samfunn.

Både i stil og framføring ligner denne filmen på Joachim Triers anerkjente debut Reprise. Dette er et portrett av et menneske i oppløsning. Det er hipt, moderne, filosofisk, poetisk, skittent, skambelagt, melankolsk og flere andre ord som er en naturlig del av vokabularet til den gjennomsnittlige utstuderte, kreative, deprimerte, rusmisbrukende Oslo-bohemen. Dette er et nærblikk på høykulturelle Vestkant-fester, på asfaltpoesi, på bunnløs håpløshet, og på hva som skjer når kaffe latte-generasjonen likevel ikke passer inn i glansbildet sosiale medier prøver å fortelle oss at vi må passe inn i.

Alt i alt er dette godt gjennomført håndverk, både med tanke på det filmtekniske og det kunstneriske. Massevis av flotte kameravinkler og klippinger, og et sterkt manus som sklir naturlig inn i talemåten til våre hovedpersoner, finstemt og lyrisk i all sin jordnærhet. Dette kunne selvfølgelig ikke vært gjort uten innsatsen fra skuespillerne, som alle gjør autentiske tolkninger av diverse ambisiøse jyplinger i kræsjmøte med en omverden som forventer for mye av dem. La meg også nevne at trikkesekvensen helt innledningsvis er fenomenal.

Filmen stiller spørsmål ved de helt grunnleggende tingene i livet, og er tankevekkende og sår, morsom og lett å relatere til. Den takler balansegangen mellom det nøkterne og det svevende særdeles godt, og så er det jo heller ikke noe minus at det hele er utrolig fint å se på.