---

Terningkast:


Ingress:

Det er 31. August i Oslo. Anders er endelig blitt kvitt rusen etter seks år som narkoman. Vi følger ham i et helt døgn etter at han er skrevet ut fra rusomsorgen. Han går på jobbintervju, men det er ikke lett å skulle komme tilbake til samfunnet. Hans gamle venner prøver å backe ham, men Anders er ikke akkurat lett til sinns. Han vil bli streit innerst inne, men det er ikke lett å snu et tankemønster der han er er bundet av det gamle livet sitt…

Anmeldelse:

Jeg husker at filmen fikk strålende kritikker og har med vilje spart litt på Oslo 31. August. Og nå sprettet jeg ‘champagnen’ eller filmen og konsumerte den som god drikke. Filmskaper Joachim Trier hadde en brakdebut med Reprise, som var en film jeg elsket da den kom, og dette er på sett og vis oppfølgeren Oslo, 31. August, som også er en film i det som skulle bli en Oslo-filmtrilogi. Jeg kjenner igjen det litt lekne filmpreget fra Reprise. Det er et intellektuelt preg på dialogen, på samme måten som i Reprise. Manuset er solid skrevet av Joakim Trier selv og hans faste makker Eskil Vogt. De er gode på å skape en egen helhetlig, gjennomført frisk atmosfære som formidler et mørke med flere lag.

Skuespillet er viktig for filmens åpenbare kvalitet. Anders Danielsen Lie spiller Anders og det gjør han på svært overbevisende vis. Han bærer filmen fjellstøtt på sine skuldre og fungerer som en ekte hjørnestein i filmen. Filmen har også en del andre utradisjonelle, annerledes og modige rollevalg som Hans Olav Brenner og Ingrid Olava, som spiller troverdig nok som ektepar og venner av Anders i filmen. I andre mindre roller treffer vi populære kvalitetsskuespillere som Øystein Røger, Tone Beate Mostraum og Renate Reinsve.

Oslo 31. August er løst inspirert av kultromanen "Le feu follet" og filmen ble vist på filmfestivalen i Cannes. Alt begynner med hva de husker med Oslo og videre dedikeres filmen til Oslo, der Oslo er i bakgrunn i alt som skjer filmen. Som en kjærlighetserklæring til Oslo. Vi får se alle de kjente stedene alle har hørt om som Frognerparken, Frognerbadet og Vigelandsparken, og filmen har også med en hel del andre steder i Oslo som vi besøker gjennom filmen.

Filmen er svært mørk og begynner med at hovedpersonen prøver å ta selvmord i et tjern. Hovedpersonen føler seg både ensom og utilstrekkelig i alt han gjør i livet. Anders har et destruktivt syn på verden. Han har alltid tenkt at lykkelige mennesker er dumme. Han føler at folk er overfladiske og snakker mye om banale ting. Hans selvtillit er på bunn og han har gitt opp å prøve å endre på ting og alt av sympati preller av ham og faller til grus. Vi skjønner raskt at dette ikke kommer til å bli et lett døgn for Anders.

Konklusjon
Jeg elsket Reprise og synes den var svært gjennomført og dette følger virkelig opp suksessen og gjør Joachim Trier til en filmskaper det er få andre som kan følge suksessen til. Han er blitt et slags norsk kvalitetsstempel som til og med har fått internasjonal anerkjennelse og denne filmen befester den tesen. Det er solide karakterbeskrivelser og dramaet er gjennomført mørkt med flere lag som gjør dette til en ytterst styggvakker og emosjonell film å se. Filmen er en kunstnerisk triumf av en film og er en film som gir oss et troverdig blikk på en rollefigur der alt har gått på tverke, og vi skjønner også hvor dette bærer hen. Dette er et speilbilde av hvor mørkt det går an å ha det. Det er filmens både styrke og svakhet på samme tid. For noen er reisen for rollefiguren ganske kort og uten god destinasjon. Det er dog ingen skikkelig klimaks i filmen, men dette fungerer godt likevel.

[ Jeg så filmen på blu-ray fra samlingen, men den kan leies på streaming på diverse tjenester som TV2 Play, Apple TV og SF-Anytime ]