|
Film: Damien - Omen 2 (1978)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Grøsser
Land: USA
Regi: Don Taylor, Mike Hodges
Spilletid: 107 min
Datoer:
| 1979-02-24 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3 av 6Keyword:
Død
|
||||||
|
Serie: Omen | The First Omen (2024) | The Omen (2006) | Omen 4 - The Awakening (1991) | Omen III - The Final Conflict (Omen 3 - Siste kapittel) (1981) | Damien: Omen 2 (1978) | Omen (1976) |
|||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker)Podcaster episoder om film: (1)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Djevelgutten blir tenåring
Publisert: [ 2. Juli 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Filmen fortsetter der dens forgjenger slapp. Alle spor, som forteller at Damien er selve Antikrist, er nesten utslettet. Etter et forsøk på å bekrefte hemmeligheten dør den eneste som kunne ha kjennskap til å vite noe om Damiens sanne ansikt. Syv år etter bor Damien hos sin rike onkel, Richard Thorn. Damien er blitt tenåring og vet fremdeles ikke helt hvilke krefter som ligger i ham. Når han skjønner hvem han er, blir han ikke like uskyldig som han var i første kapittel... |
|||||||
|
Anmeldelse: Damien er blitt tenåring og har endret seg en del siden forrige film. Hans karakter er blitt mye mer kompleks enn i første film. Vi får se en gutt som blir konfrontert med hvem han egentlig er. Han må ta flere skjebnesvangre valg, og stoppe folk som begynner å true hans posisjon. Det er det som er det mest spennende elementet i denne direkte oppfølgeren til Omen fra 1976. Gjennomføringen av rollefiguren Damien, er dessverre bare så som så. Resten av filmen er ikke stort å skryte av heller. Vi får riktignok noen spede forsøk til å skape visuell vold og skrekk på lerretet. Dette er virkelig tafatt sammenlignet med den første filmen. Jeg merker at filmen mangler en skikkelig historie. Filmskaperne forsøker seg på grøsserscener der personer dør, men helheten mangler. Filmen er svært forutsigbar og nesten ingen overraskelser. Selv ikke de grøssende scenene sitter skikkelig. Til tross for at folk dør på grufulle måter, er dette langt i fra grøssende nok. Jeg føler meg heller mer søvnig enn skremt. Alle som skal dø skjønner vi skjebnen til minutter før det skjer. Og selv for meg som egentlig er litt lettskremt, fungerte dette ikke som noe som fikk opp blodpumpen. Til tross for at oppfølgeren har dobbelt så høyt budsjett som den første filmen, merkes ikke dette på filmen. Alt er rett og slett ikke godt nok som skrekkfilm. Det gjør at denne andre filmen i Omen-serien bare blir en rundingsbøye man må igjennom for å ikke føle man mister noe til neste film igjen. Filmen har også flere oppfølgere etter denne. 'Omen 2' spilte inn ca halvparten av den første filmen, og det er et greit nok beløp til å fortsette serien. Jeg tror at traileren alene hadde nok scener til å selge oppfølgeren til folket i tillegg til forventninger fra første film. Ikke den mest prestisjetunge filmstaben. Regissøren heter Don Taylor og er foruten denne filmen mest kjent for å ha regissert 'Planet Of The Apes 3'. William Holden er kanskje unntaket som gjør sakene sine ganske solid. Holden avslo røst rollen som Damiens adoptivfar i den første filmen og spiller Damiens onkel og forsørger. Holden er kanskje ikke det mest kjente navnet for oss nå, men da filmen var ny hadde han allerede en Oscar på peishyllen. Han har figurert i en rekke storfilmer som 'Sunset Boulevard', 'Sabrina', 'Broen over Kwai', 'The Wild Bunch' og 'Network'. Med seg på laget fikk han Lee Grant (Mulholland Drive) og Lance Henriksen (Aliens, The Terminator, Nærkontakt av tredje grad, Network, Dead Man og Skrik 3). Hovedrollen blir spilt av den helt ukjente Jonathan Scott-Taylor som bare gjør en til nøds grei innsats. Vi skjønner raskt at han ikke er det store stjerneskuddet. Heldigvis kjenner jeg igjen at dette er en Omen-film. Det blir gjentakelse i en rekke elementer fra første film. Om dog merkbart dårligere. Enkelte av dem fungerer rett og slett ikke. Det blir også litt kjedelig å skulle gjenoppleve gamle Mr. Thorn i nesten den samme rollen med små variasjoner som fra forrige film. Rollen er riktignok forflyttet over til broren hans, men det er ikke nok forskjell å melde. Jeg etterlyser handling i filmen. Det skjer alt for lite. Det går også alt for langt mellom de små lyspunktene. Ved siden av forsøket på å skape litt nytt blod i Damien-karakteren, er det svært lite å rope hurra for. Av annet er det nesten bare den litt komiske og voldelige scenen der en dame kledd i rødt blir angrepet av en ravn som hakker ut øynene på hennes som er inne på noe riktig. Konklusjon |
|||||||