Carol Anne, som ondskapen forsøkte å få kontroll over i de to første filmene, er tilbake. Hun er riktignok blitt noen år eldre, og har nå blitt sendt bort av hennes familie, for å leve hos sin tante og hennes rike mann, som bor i en skyskraper i Chicago. Carol Anne skal gå på skole for begavede barn med emosjonelle problemer. På skolen tror en av psykologene at hun har skapt et massehysteri i familien sin, og massehypnotisert dem slik at de så syner. Psykologen gjør hypnotiske forsøk på henne og får henne til å gå tilbake til tidligere episoder. Etter dette begynner den gamle mannen som hun beseiret i forrige film å dukke opp i speilbilder, og han forsøker å få henne over på den andre siden igjen. Marerittet blir på nytt en realitet...

Dette er en direkte oppfølger til den andre filmen i Poltergeist-serien. Vi skal nok en gang tilbake til åndeverden. Vi ser at selv onde ånder som var beseiret, kan komme tilbake. Filmskaperne forsøker å trekke nye elementer inn i dette snevre konseptet. Denne gangen foregår det ikke i et hus, men i noe mye større. Nemlig en stor skyskraper. Nytt av filmen er at ånden bruker speil. Det speiler ham og de andre som er på den andre siden. Men i det store og det hele føles ikke dette nok forandring til denne filmen burde sett dagens lys.

Filmen forsøker fra første stund å fremstå som en skrekkfilm, selv om første scene forutsetter at du har sett forrige film, for å skjønne at det er noe særlig skrekk i det du opplever. Videre fortsetter filmen med noen halvdårlige forsøk på å skremme oss. Begynnelsen er faktisk veldig lite engasjerende og nesten direkte kjedelig. Handlingen er like dårlig som i den andre filmen, og jeg skjønner ikke helt hvor filmskaperne vil med filmen. Der den andre filmen klarte å skremme meg litt, er dette virkelig ikke noe skrekk. Dette er virkelig en slett skrekkfilm som ikke fungerer på noen plan. Selv om dette omhandler syke greier, og mange dør, griper filmen aldri fatt i meg. Hva er vel mer ubrukelig enn å se en kjedelig skrekkfilm som hverken er spennende eller skremmende?

Effektene er helt okei, men filmskaperne har forsøkt å gå helt bort fra de helt store spesialeffektene som den første filmen fortryllet oss med. Filmskaperne har med andre ord gjort det veldig enkelt for seg. Det du ser i bildet er det som skjer i bildet, med få unntak. Filmen og historien er gått mer over til å bruke den gamle mannen som den onde åndens bilde.

Dette ble en stor flopp og ikke uten grunn. Det er rett og slett ingen grunn til å se denne filmen over hodet. Filmen feiler på alle plan og fortoner seg nesten som en dårlig dramafilm uten nerve. Det er virkelig dårlig nytt når filmskaperne har forsøkt å lage en real skrekkfilm. Selve konseptet ble brukt til sitt fulle i den første filmen, og det hadde nok vært klokest å slutte der. Om du er av den ryddige typen som må se alt, så har ikke denne filmserien så mye å by på utover første film. Dette er en kjedelig film uten nerve og uten skremmende elementer. Det er mulig dette var ørlite skremmende på slutten av 1980-tallet, men i dag fortoner dette seg som et stort gjesp. Jeg ruller med det den laveste karakteren som dette virkelig har fortjent, når det ikke er mer i godteposen enn dette.