Salomon Sorowitsch lever et bohemaktig kunstnerliv i 1930-tallets Berlin. Som han selv sier det så er det bedre å lage penger selv, enn å gå omveien om å lage kunst som han selger, for så å få penger. Han er en av Tysklands beste falsknere og blir kalt falsknerkongen. Han kan lage både pass, penger og annet med sine enkle hjelpemidler. Men da andre verdenskrig bryter ut blir Sorowitsch sendt i konsentrasjonsleir. Der er han først ingenting verdt, men da noen oppdager hvem han er, blir han tatt inn i ‘varmen’. Det vil si at han får lov å lage utenlandsk valuta for tyskerne. Det skal de bruke til å sprenge økonomien til sine motstandere og vinne krigen. Sorowitsch står overfor valgets kval. Han kan nemlig redde livet, men prisen er å hjelpe sin verste fiende...

Filmen baserer seg på den sanne historien om det gigantiske falskmyntneriet som ble igangsatt av tyskerne i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Filmen bygger på en bok av en av Adolf Burger, som var en av falskmyntnerne. Filmens hovedperson er riktignok russeren Salomon Smolianoff som hadde stor erfaring med å lage falske penger uten å bli tatt. Han skal allerede på slutten av 1920-tallet ha forfalsket en engelsk pundseddel av høyere valør.

Du vet litt hva du går til når du får en film om tilværelsen i jødiske konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, men denne filmen tilfører et litt nytt moment. Disse jødene er nemlig veldig verdifull for det tyske riket. Det kunne vært skjebnesvangert om krigen hadde fortsatt lenger og denne pengeoperasjonen hadde fått lov å utvikle seg videre. Det kunne med letthet ført til at Tyskland hadde vunnet krigen. Dette er en ny vinkling og en historie som virkelig er ganske unik og utrolig når det gjelder hva tyskerne fikk seg til å gjøre for å forsøke å ødelegge for motstanderne. Ingen skal i hvert fall si at de ikke hadde mye kreativitet innenfor skitten krigføring.

Dette er som så mange andre konsentrasjonsleirfilmer også en meget sterk film. Den rører meg underveis. Det å se mennesker ha det slik som dette, der livene deres ikke er verdt mer enn en kule, er fælt å se. Nå har jo disse jødene det litt bedre enn de andre og får mer mat, bedre arbeidsforhold, og mykere senger. Men det skygger ikke over at de også er i en konsentrasjonsleir med livet som innsats.

Filmen virker veldig usentimental framstilt og det er mange rollefigurer som både er menneskelige og troverdige. Filmen fremstiller en meget alvorlig situasjon. Det å skulle være i konsentrasjonsleir er jo nesten lik døden. For falskmyntnerne i Sachsenhausen var det som sagt litt bedre, men det å redde livet har som sagt sin pris i dette tilfellet. De må nærmest bedra seg selv og hjelpe fienden som systematisk utrydder dem. Her får vi framstilt at jødene også var mennesker med sine interne regler og fordommer. Ikke alle var så oppofrende med å redde andres liv som vi vanligvis hører om. Derfor synes man at dette virker som en meget troverdig framstilling.

Karl Markovics spiller glimrende som Salomon Sorowitsch. Hans rollekarakter er også svært interessant å følge fordi han ikke er som vi er vant til i slike historier. Han var jo i utgangspunktet en yrkeskriminell og meget god til det han driver med. Det å skulle redde livet med å bruke sine talenter for fienden er jo veldig absurd, men det er mye mennesker gjør for å leve videre. Vi merker også at rollefiguren i utgangspunktet ikke har de helt store etiske skruplene med å gjennomføre dette. Han fremstår som en antihelt opp i det hele. Han er en mann som jobber for seg og sitt, selv om han også blir påvirket av sine medfanger i Sachsenhausen. Markovics får virkelig frem den litt rufsete fyren Sorowitsch, som vi aldri blir helt klok på. Det er jo nok av skildringer som utelukkende fokuserer på folk som er helt uselvisk i disse konsentrasjonsleirene. Men vi får også andre ytterligheter i filmen med helt motstridene verdier som har helt andre prinsipper enn det Sorowitsch har.

Stefan Ruzowitzky står både for regi og manus og det gjør han svært overbevisende. Dette er uten tvil en god historie som også er svært egnet for å lage film av. Jeg merker at dette er godt filmhåndverk, og fotoet er mesterlig utført med sine håndholdte kameraer som gir et veldig røft preg på filmen. Det ligger jo også til suksessen til denne filmen klarte det mesterstykket å vinne Oscar for beste fremmedspråklige film, og det er jo en bragd i seg selv. Men til tross for det, synes jeg ikke at filmen er helt oppe i eliteklassen sammen med de beste krigsfilmene fra andre verdenskrig. Til tross for at dette formidler noe litt nytt så får er filmen også ispedd en del klisjeer med de sadistiske tyskerne i leirene og med enkelte av de idealistiske fangene som satt idealene og andres liv foran sitt eget.

Denne filmen passer for de aller fleste. Den er blitt en film som er ganske solid, men som sagt er det enda litt igjen før vi snakker om klassikerstatus. Filmen er dog solid nok til at den fortjener sin solid femmer på terningen. Alt i alt er dette et meget velsmurt drama som forteller en utrolig god men sann historie. Skuespillet er veldig stødig og filmen har virkelig noen store kvaliteter. Filmen lykkes med å gi oss en ny vinkling på konsentrasjonsleirfilmen. Med dette kan jeg varmt anbefale filmen videre om du takler et drama om elendighet med litt spenning med på kjøpet.