Kaptein Kirk er på ferie. Han bedriver fjellklatring da Spock kommer og spør hva han driver med. Kirk mister konsentrasjonen og faller ned fra fjellet mot den sikre døden, heldigvis kommer Spock til unnsetning med sine flygestøvler og redder ham. Etter dette bærer turen til leirbålet i skumringen der Kirk forsøker sitt ytterste til å lære Spock den enkle sangen ‘Ro, Ro, Ro din båt’ i kanon, men Spock er mer interessert i å finne ut hva sangens tekst betyr. Når de har det som kjekkest, blir de avbrutt av en melding om at en vulcanier ved navn Sybok. Han har tatt kontrollen over planeten Nimbus III. Da avbrytes ferien og det bærer rett tilbake til romskipet Enterprise, hvor de forsøker å komme med en hjelpende hånd. Sybok tar så kontrollen over Enterprise og bruker det til sine lumske planer...

Denne gangen forsøker Star Trek seg på enda et nytt scenario. Vi er med to av våre beste Star Trek-venner på ferie, men det er ikke alltid så kult å oppleve avslapping. Særlig ikke når jeg ser en sci-fi-film og forventer action og kul handling. Heldigvis begynner det å skje ting etterhvert. Da får vi se våre venner i mer vante omgivelser rundt i verdensrommet. Likevel føler jeg ikke at det skjer nok i filmen. Hele Star Trek-konseptet føles ikke nok til å drive denne filmen alene uten en god nok fungerende historie. Dette føles som en billigere versjon av det vi fikk i første film.

Det tar som sagt lang tid før denne filmen kommer skikkelig i gang, og slik er det ofte med Star Trek-filmer. I filmene bygges det opp mot de store øyeblikkene. Men når 'Star Trek 5 - The Final Frontier' først kommer til poenget, ja så blir jeg ikke særlig imponert, og det fordi klimakset ikke føles stort nok. Var det virkelig dette vi hadde ventet så lenge på? Og hvorfor skulle jeg egentlig bry meg om dette? Dette er rett og slett ikke underholdende nok. Det er rart hva man skal finne seg i når man ser film, og dette er virkelig spedt forsøk på en respektabel sci-fi-opplevelse.

Det er lite engasjerende handling og mildt sagt veldig tynn historie. Alt føles som en Star Trek-TV-episode som er strekt ut til en film. Det gjør at det blir veldig mye dødtid. Det er både dårlig flyt og lite driv i filmen. Det gjør filmen alt for langsom i sin oppbygning. Filmskaperne forsøker også å lure inn litt humor, men jeg lot meg hverken sjarmere eller mores av poengene.

Når Leonard Nimoy hadde fått sluppet til som regissør i de to foregående filmene var det vel også naturlig at William Shatner skulle få prøve seg. Som Nimoy var han også med på å skrive historien til det som var hans debut som filmregissør. Han hadde han riktignok litt erfaring fra å regissere episoder av TV-Serien T.J. Hooker som han også forøvrig spilte hovedrollen i. Her overbeviser han ikke akkurat nevneverdig, nærmere tvert i mot. Det er med andre ord ikke rart at han ikke har fått noen særlig regi-jobber etter denne filmen på CV-en.

Dette er den dårligste Star Trek-filmen jeg har sett til nå av de gamle filmene. Jeg tror selv de største blodfans ikke versetter denne filmen særlig høyt. For min del var dette en prøvelse å se og jeg kjedet meg stort underveis. Det eneste som fraviker meg fra å gi filmen dårligste terningkast er at jeg rett og slett har sett en del dårligere filmer. Jeg hadde virkelig forventet mer av dette etter den kule forrige filmen. Det er ikke noe i veien med effektene og alt ser også relativt bra ut. I mine øyne er dette er en skikkelig møkkafilm satt i Star Trek-universet!