Jack Torrance er en forfatterspire. Han trenger en jobb og samt ro til å fullføre bokprosjektet sitt. Dette blir forent når drømmejobben kommer til ham. Han får jobben som vaktmester på høyfjellshotellet ‘Overlook Hotel’. Jobben er å vokte hotellet for vinteren. Det forventes at hotellet får så mye snø at veier blir vinterstengt. Jack og familien må med andre ord regne med å bli totalt isolert helt fram til sesongen begynner igjen i mai. Når de ankommer hotellet er alt bare fryd og gammen. Det vil si at sønnen, Danny, ser syner og aner at dette hotellet skjuler en fryktelig hemmelighet. Dette blir en skjebnesvanger vinter som familien Torrance aldri vil glemme...

Konseptet er svært kult. En liten familie på tre skal tilbringe vinteren sammen på et gedigent isolert hotell. Hvis det skulle skje noe med dem, er den eneste forbindelsen med sivilisasjonen å ringe eller bruke radiosamband. ‘Overlook Hotel’ er et hotell med en spesiell forhistorie. Vinteren 1970 gikk en vaktmester, som passet hotellet, amok og drepte sin familie før han skjøt seg selv i hodet med en hagle. Grunnen skal ha vært at han ikke taklet isolasjonen. Hotellet ser både flott og svært ut. det vil si at familien Torrance har stor plass å boltre seg på. Med en familie på tre som elsker og stoler på hverandre, kan det vel ikke skje noe? Det blir også helning mot det overnaturlige. Det gjør filmen ekstra interessant.

Filmen er løst basert på en roman av skrekkmesteren Stephen King. Selv ikke King, synes boken hans ble godt nok speilet igjennom filmen, og hatet filmatiseringen av hans verk. I forhold til Kings bok skraper dette bare på overflaten. Filmen utelater å fortelle en del ting som kanskje kunne gitt mer troverdighet til filmen på enkelte punkt. Den tar også bort det voldsomme fokuset på overnaturlige ting som boken flittig tar opp. Om du vil se mer av hva som ligger i boken må du heller se Stephen Kings miniserie, 'The Shining', fra 1997. Regissør Kubrick, har laget sin helt egen komposisjon av boken. Filmen er regnet som en av de virkelig store klassikerne til tross for blande mottakelser da den kom.

Jeg har sett veldig mange skrekkfilmer opp igjennom historien og dette er min absolutte favoritt. I tillegg er 'Ondskapens Hotell' en svært god film. I mine øyne er dette verdens beste skrekkfilm gjennom tidene. Denne har alt du ønsker deg av en god skrekkfilm. Mye skyldes nok at den er basert på en solid bok. Da får materialet litt tyngde. Jeg hopper ikke i stolen av dette som en skrekkfilm, men filmen er mesterlig på å skape en veldig trykkende stemning som får deg til å føle litt på ubehaget av det filmen forteller. Filmen er snedig skrudd sammen og gir deg litt og litt informasjon om hva som egentlig foregår på hotellet. Mye av handlingen skjer på det psykologiske plan. Det gjør at man ikke alltid kan stole helt på rollefigurene. Vi får også forvarsler om det som skal komme. Vi vet at noe fryktelig vil skje, men bare ikke helt helt når, eller for den saks skyld helt hvordan det vil skje.

Skuespillet er svært særegent. Det er kanskje noe teatralsk til tider, men passer som hånd i hanske sammen med det filmen forsøker å formidle. I hovedrollen finner vi Jack Nicholson, som leverer en prestasjon helt uten sidestykket. Sjelden har jeg sett ham sleskere og mer skremmende ustabil enn dette. Han er en karismatisk far som forsøker å gjøre sitt beste, men som er litt egoistisk til tider. Han blir også lett irritert. Danny Lloyd spiller Jacks sønn, og er en solid barneskuespiller. Scatman Crothers er også svært passende. Han har sin helt egen sjarme og blir et passe mystisk innslag i filmen.

Fotoet er intet mindre en fantastisk gjennomført. Regissør Kubrick gir oss relativt mye oversiktsbilder. Det å se ting ovenfra på dette viset får filmen til å virke mer 3D-aktig. Vi får også mye informasjon i bildet. Dette er svært effektfullt, spesielt scenene i hekklabyrinten på hotellet. Eller for den saks skyld den utrolig kule introen der man får se en bil som kjører på en vei som bukter seg gjennom et flott fjell-landskap. Sammen med musikken føles alt veldig trolsk. Resten av filmen bruker veldig mye steadicam, som er en innretning festet til kameraet for å få mer flytende bevegelser i kameraet.

Det er flere mesterlige scener i filmen som eksempelvis scenen der flere hundre litervis med blod kommer mot oss ut i fra heisen. Blodet feier ut over gulvet, spruter opp over veggene og tar med seg noen av møblene før scenen avsluttes med at kameraet blir dekket med blod. Første gang jeg ser scenen tenkte jeg at det må ha vært utrolig mye jobb for en så liten scene i filmen, men den brukes heldigvis om igjen og blir en gjenganger som gir litt creepy kunstnerisk preg over det hele.

Klippingen er også ganske unik med overganger som en gjennomsnittlig regissør bare kunne drømme om. Det er så fiffig til tider at jeg fryder meg. Et eksempel er når vi følger Danny og Moren spaserende i hekklabyrinten. Samtidig får vi se Jack som står inne og studerer en miniatyr av labyrinten innefra hotellet. I miniatyren ser vi Danny og moren spasere akkurat som om Jack har dem i sin makt. Klippingen er såpass bra laget at det er vanskelig å se hvor miniatyren slutter og hvor oversiktsbildet av den virkelige labyrinten overtar.

I eldre skrekkfilmer er det ofte en eller to gode scener man husker filmen for, men i 'Ondskapens hotell' føles nesten alle scenene klassiske. Og selv om jeg ser filmen flere ganger, gjør de like stort inntrykk på meg hver gang. Jeg føler nesten som en magisk dragning mot det som skjer i bildet. Eksempelvis er “Here’s Johnny“-scenen eller de forstyrrende scenene med de to små tvillingjentene noe du aldri glemmer. Det er med andre ord lett å bli overentusiastisk når filmen er stappfull med såpass mange minneverdige scener som til stadighet dukker opp som andre populærkulturelle referanser i andre verk.

Musikken er også magisk gjennomført av Wendy Carlos og Rachel Elkind. Disse to var begge med på å lage filmmusikken til mesterverket ‘A Clockwork Orange’. Det går an å høre likheter Clockwork-filmens musikk i eksempelvis bruken av synthmusikk, men der stopper også likheten. Enkelte scener er helt avhengig av musikken for å vite hva som foregår. Det er med andre ord et utrolig samspill mellom Kubrick og hans musikere for å både skape de skremmende scenene og store filmøyeblikkene.

Hvis jeg skulle peke på en ting som er irriterende med filmen, så er det at bildet er i 4:3. Men resten er alt helt toppers. Filmen fascinerer, engasjerer og gir meg en støkk. Akkurat slik en god skrekkfilm skal gjøre. 'Ondskapens hotell' er også av de mer folkelige filmene til Kubrick, og er noe alle vil se, om de ikke synes det blir for skummelt. Liker også at filmen gir rom for tolkning av hva som egentlig foregår. Men samtidig trenger man ikke å reflektere over det som skjer for å kunne sette pris på filmen.