---

Ingress:

Borgerkrigen raser i USA. Det er tøffe tider for mange, men tre lykkejegere ser muligheter i hverdagen. Den gode er en dusørjeger som finner beryktede skurker og hever dusøren. Den onde er en leiemorder som alltid fullfører oppdrag og tar gjerne betalt fra begge sider i en konflikt. Så har vi den grusomme som er en fæl fyr som bare er ute etter å mele sin egen kake og driver med alt som er ulovlig og som kan gi store penger. Disse tre møtes i kjølvannet av at en pengetransport er blitt ranet og et utbytte på over 200 000 dollar er kommet på avveie. Alle som vet noe om ranet er døde. Den gode, den onde og den grusomme trenger hverandres hjelp for å finne pengene...

Anmeldelse:

'The Good, The Bad and The Ugly' er den siste filmen i Dollar-trilogien. For de som har sett de foregående filmene, vet at dette er svært særegne filmer. Det handler selvsagt om dollar i hver film og våpenglade herrer som kjemper om grunkene. For hver film blir det også snakk om flere og flere dollar. I den første filmen var det bare for en neve dollar, altså omtrent 50 dollar, og nå er det altså 200 000 gyldne dollar som ligger i potten.

Filmen er friskt skapt i en ny undersjanger som filmene skapte, nemlig spaghettiwestern. Heltene er navnløs i alle tre filmene. Man det blir hyppige pistoldueller og superb traktering av våpen som skarpskyttere i dag bare kan drømme om. Hatter blir skutt av hodet på folk og rep blir kuttet før de hengte knekker nakken. Tøffe karer strides om å være den kuleste og raskeste på avtrekkeren, i tillegg til å stikke av med de gjeve 'dollarsedlene'. Vi får et stor 'hauk over hauk'-spill før en duell avgjør det hele.

I denne filmen finner vi filmhistoriens kanskje mest berømte revolverduell. En bedre scene enn denne skal man lete lenge etter. Den er så intens til tross for at filmskaperne tar seg god tid. Spenningen er til å ta å føle på, og utløpet er noe som gir frysninger for den som setter pris på god film. Dollar-filmene er også kjent for gode åpningsscener som gjør at vi kommer inn i handlingen på en snedig måte. Jeg skal ikke avsløre åpningscenen i denne filmen, men kan derimot si meddele at det er bare å glede seg. Som i de andre filmene brukes det også god tid på å introdusere rollefigurene. I denne filmen er introduksjonen av de noe av det tøffeste jeg har sett på film noensinne.

Denne filmen har vært en av mine favorittfilmer siden første gang jeg så den i elveårsalderen. Den tok meg med storm den gangen og har siden fulgt meg gjennom de mange gjennomsyn. Filmen begynner jo mildt sagt å dra på alderen, men når jeg ser god film så tenker jeg aldri på alder. Jeg digger handlingen i filmen. Den er både kul og uforutsigbar, med sin mildt sagt snedige historie. Mange vil nok si at det går litt tregt til tider, men det gjorde det i sekstitallsfilm, og dette er blant det beste man finner fra tiden det er laget under. Oppbygningen er veldig solid, på et vis du sjelden ser maken til. Det er også en røff form for humor. Jeg kan ikke peke på et svakt punkt med denne filmen annet enn dens 'aldersskyldige' langsomme oppbygning, men det er jo litt av sjarmen med slike gamle perler.

Sergio Leone er mannen bak filmen og har også laget de andre filmene i denne trilogien. Den første filmen er svært kul. Den andre er enda råere og bedre. Derfor skulle du ikke tro at trenden skulle fortsette, men det gjør den virkelig. Leone klarer å virkelig toppe de foregående filmene. Noe av grunnen er nok at han har bygget seg opp en del erfaring med forgjengerne. Dette er hans beste film og figurerer høyt på lister over de beste filmene som noensinne er laget, også uansett sjanger.

Leone har vært en inspirasjon for et helt kobbel av filmskapere og det er blant annet denne 'Den gode, den onde og den grusomme' som har stått i bresjen for den nesegruse beundringen av hans filmmakeri. Leone står også for manuset som er meget velkomponert og har mange underhistorier som må lykkes før kampen om skatten kan avgjøres. Til tider er dette også meget episk med borgerkrigen som raser og vi blir vitne til et stort slag. Som vanlig er også Leones faste musikalske følgesvenn også med og han leverer som vanlig stødige saker.

Musikken er helt fantastisk kul som den også har vært hele veien i Dollars-trilogien, men her settes det et mesterlig punktum som inneholder det mest klassiske sporet man finner innenfor westernmusikk. Og musikken er så særegen at man nesten ikke klarer annet enn å drømme om filmen når man hører det. Jada, jeg snakker om thememusikken til 'Den gode, den onde og den grusomme'. Om du ikke har hørt den så må det være apport inn på Youtube og høre, for dette er virkelig edle saker.

Skuespillet er også på topp. Med Clint Eastwood i spissen som i de andre filmene. Han spiller sin vanlige tøffe og navnløse rolle. Det var disse filmene som banet veien for at Eastwood skulle bli en av de tøffeste karene i Hollywood og hans etternavn blir selv den dag i dag behandlet som en av de største gutta i bransjen. Her får han hjelp fra Lee Van Cleef og Eli Wallach som sammen danner Den gode (Eastwood), den onde (Van Cleef) og den grusomme (Wallach). De gjør det på en måte som virkelig underholder deg til det ypperste. Alle med sitt karakteristiske utseende som passer perfekt for sine roller. Det blir også en del mystikk og store øyeblikk dem imellom og alt blir kanskje ikke helt slik man tror på forhånd.

Dette er ikke bare dueller og skyting slik du kanskje skulle tro. Her får du også en sabla god historie med masse menneskeskjebner som møtes i en tid fylt av krig. Karakterene er troverdige og viser nye sider av seg hele veien. Til tross for at filmen varer i nesten hele tre timer, er det relativt mye du opplever underveis. 'The Good, The Bad and The Ugly' bør være obligatorisk å se for en hver filmelsker. Dette er den tøffeste Westernfilmen som er laget. Punktum Finlale!