Det idylliske området ved Crystal Lake er perfekt for å avholde sommerleir. På femtitallet drukner en gutt med navn Jason i innsjøen, fordi han ikke får tilsyn. I årene som følger dør det også folk under mystiske omstendigheter på sommerleiren. De finner ikke ut hvem morderen er. Mange mener at det hviler en forbannelse over leirstedet og man stenger det. Men på 1980-tallet igjenåpner Crystal Lake-området på nytt for leirvirksomhet. Syv unge idealistiske sjeler tar fatt på oppgaven å drive leirstedet. De tror det kommer til å bli en fantastisk sommer. Det er fredag trettende juni, 1980. Dagen begynner bra for de unge leirlederne, men når kvelden kommer venter en skremmende overraskelse. En morder er på ferde...

Jeg har sett en del filmer som er inspirert av denne filmen. En morder som går løs og det resulterer i masse blod. Filmen avslører heller ikke hvem morderen er før helt på slutten og det gjør at dette svært enkle konseptet fungerer som bare det. Underveis gjetter jeg litt på teorier om hvem det kan være som står bak og hvorfor. Selv om dette ikke er i nærheten av å være like sofistikert som en typisk Agatha Christie-historie, gir filmen deg noe å se. En og en blir drept. Filmen oppfattes også som svært voldsom for sin tid og hvis du sammenligner eksempelvis med den første Halloween-filmen fra 1978, så er det adskillig mer blod og brutalitet å spore i 'Fredag den 13'. Det er også litt tid for mystikk, selv om det ikke preger filmen for mye.

Hvis du lurer, så kan jeg bare si det med en gang. Dette er en typisk slasherfilm. Folk blir drept så blodet spruter over en lav sko. Filmen blir regnet som den som banet vei for denne sjangeren. Den har hentet en del av sin inspirasjon fra den italienske ‘A Bay of Blood’ fra 1971 og den amerikanske ‘Screams of a Winter Night’ fra 1979. Filmens manus ble laget for å være en slags Halloween-kopi, men dette får heldigvis egne bein å stå på. Denne filmen ble en gigantisk suksess og det til tross for at den bare kostet beskjedne 500 000 dollar å lage.

Filmen spilte inn omtrent 40 millioner dollar på amerikanske kinoer alene, så da skjønner du at at filmselskapene tjente gress på dette. Filmen ble med det en stor publikumsvinner, mens kritikerne var mer lunken til filmen da den kom. Den ble nominert til to priser av Oscars motstykke for verste film og verste kvinnelige birolle. Men i ettertid er filmen blitt en kultfilmklassiker og filmen har blant annet fått brukbare 69 prosent på barometeret til filmsiden ‘Rotten Tomatoes’. I Norge ble den oppfattet som så voldsom at den måtte klippes kraftig ned før den kunne sendes på kino 29. mai 1981.

Om du liker skrekkfilmhistorie så er dette noe en må få med deg. Her får du presentert en del snedige skrekkfilmtriks som har vært mye brukt i etterkant. Vi får også se morderen i aksjon i førsteperson. Den lusker rundt, og dreper når den kan. Man får heller ikke se hvem det er før helt på slutten. Derfor blir mystikken beholdt igjennom filmen. Det blir noen skrekkfilmklisjeer. Blant annet det klassiske at ungdommene alltid skal tulle litt, og det får deg til å lure på om det er spøk eller alvor. Filmingen er gjort med håndholdt kamera. Fotoet er ofte slik at du lurer på om morderen lusker i buskene eller om bare filmingen skal være slik. Det er med andre ord vanskelig å se forskjell på når morderen beveger seg rundt og når kameraet bare skildrer hva som skjer med de andre ungdommene. Jeg kvepper ved flere anledninger i filmen og jeg fikk meg en støkk ved flere anledninger i filmen.

Skuespillet i filmen er ikke av toppklasse, selv om enkelte glimter til som eksempelvis Betsy Palmer. Det er også verdt å merke seg som et pluss at også en pur ung Kevin Bacon spiller i filmen. Når du blir vant til grisehylende ungdommer og landsbyidioter som advarer om hva som venter, blir resten av filmen som en lek å regne. Det er ikke vits i å snakke om rollefigurene de er det bare for å bli drept. Sannsynligheten er også bar å glemme. Til tross for sitt svært enkle plott, er filmen smågenial innimellom. Og en del av disse klisjeene, var jo i sin tid nyskapende.

Slike klassikere har en del mangler og feil, men filmen er såpass underholdende, også et stort pluss for en svært spennende og intens slutt. Slutten er svært overraskende, og det pleier ikke slike skrekkfilmslutter som dette å være. Til tross for at handlingen er svært simpel, klarer filmskaperne å levere en solid skrekkfilm som også er skremmende den dag i dag. I forhold til første Halloween-film, føltes dette litt svakere, men dette også har sine store øyeblikk. Alt i alt er dette et en ganske vellykket skrekkfilm for sin tid. Jeg må si at jeg er svært spent på hva oppfølgerne vil handle om. Et sterkt terningkast fire blir rullet fra meg for denne kultfilmklassikeren.