Det går rykter om at det hviler en forbannelse over personer om de ser en merkelig kortfilm på en videokassett. Etter å ha sett kortfilmen, med en skummel liten jente i, får du en telefon der du får beskjed om at du vil dø om 7 dager. Reiko Asakawa er journalist, og begynner å undersøke rundt historien. Hun merker raskt at det er noe merkelig med disse dødsfallene av de som har sett kortfilmen. Jo mer hun snuser, jo mer skremmende blir det. Når reporteren ser filmen selv og får telefonen med dødsbudskapet er det ingen vei tilbake. Nå må hun forsøke å finne ut av mysteriet bak kortfilmen før det er for sent...

Filmen er en nyinnspilling av den japanske Ringu: Kanzen-ban som ble laget for TV i 1995. Dette bygger på boken Ringu av den japanske forfatteren Kôji Suzuki fra 1989. Konseptet er veldig enkelt men velfungerende. Det at du skal kunne dø av å se en videofilm, er en litt skremmende tanke. Spesielt skremmende blir det når du faktisk sitter å ser en film om en film der man kan dø. Mysteriet bak den rare og skremmende kortilmen nøstes gradvis opp. Reporteren bruker mye tid på å studere videofilmen i detalj. Hvem er den lille jenta og hvordan begynte denne forbannelsen? Det viser seg å være mye grøss og mystikk i materialet. Det er jo helt klart at det er noe overnaturlig.

Men filmen føles ikke like intens som jeg hadde håpet på. Det tar litt tid før filmen begynner å bli skikkelig skummel. Filmskaperne bygger opp en god del stemning, men du får ikke se så mye skummelt før helt på slutten. Det er jo riktignok slik at du sitter på nåler og venter på at ting skal skje hele veien, og det er nok meningen. Det at man ikke får se ansiktet på den lille jenta skikkelig før det er kommet langt inn i filmen, gjør jo det at vi ikke vet hva vi har i vente. Det er som regel alltid lurt å vente med å avsløre mystikken for å holde på spenningen så lenge som mulig. Det blir ikke like skummelt om du ser mye til monsteret i filmen.

Selv om filmen ikke er like skremmende hele veien, er det en trøst at filmen også er bygget opp som en thriller. Det gjør at dette faktisk er spennende til en hver tid. Jeg liker å følge etterforskningshistorien og jakten på å løse dette mørke mysteriet. Når dette først blir skummelt, så er det meget 'creepy'. Noe av det skumleste jeg ser på film er onde barn og dette er ingen unntak. Barn skal være uskyldige og trygge. Men når filmskaperne blander inn forbannelser som dette, blir det ekstra skremmende. Slutten er jo såpass klassisk skremmende. Den får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

Hideo Nakata er regissøren filmen. Han gjør en veldig god jobb. Det er ikke enkelt å skulle feste dette til film og få det til å bli så mørkt og skremmende på samme tid. Filmen ble en gigasuksess i Japan og ble den mest innbringende skrekkfilm i Japan noensinne. Den ble også av mange kronet som den mest skremmende japanske skrekkfilmen noensinne. Dette resulterte også i at Hollywood fikk øynene opp for denne filmen. I 2002 kom nyinnspilling som fikk tittelen ‘The Ring’. Men tilbake til Nakata. Det er mye mørke bilder og filmskaperen klarer å bygge opp mye spenning og mystikk rundt filmen. Scenografien er også til tider ganske solid.

Jevnt over er dette en supervellykket skrekkfilm som nok vil skremme de fleste. Dette er til og med bedre enn ‘The Blair Witch Project’, som er en annen nyvinning som kom året etterpå. For min del føltes 'Ringu' ikke fullt så skremmende som jeg hadde forventet. Jeg synes at filmskaperne kunne skrudd alt til enda noen hakk. Kanskje jeg de ville hoppet litt høyere i stolen min da. Nå skal det legges til at jeg har sett Hollywood-remaken på kino da den kom, så jeg kjente jo igjen historien og konseptet. Det gjør at jeg selvsagt visste litt av det jeg hadde i vente. Jeg var pissredd da jeg så 'The Ring' på kino i 2002 og synes at det var noe av det mest skremmende jeg hadde sett på film noensinne. Jeg er dog også fornøyd med originalen. Dette er ganske innovativ skrekk for sin tid. Verden hadde ikke sett så mye lignende da den kom, og det fortjener filmen cred for.