| Logo
Anmeldelse av Harry Potter og ildbegeret [ Harry Potter and the Goblet of Fire ] - Film (2005)
Film: Harry Potter and the Goblet of Fire (2005)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Eventyr, Fantasi, Mysterie, Thriller
Land: Storbritannia, USA
Regi: Mike Newell
Spilletid: 157 min
Datoer:
| 2005-11-18 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.9 av 6

Serie: Harry Potter
| Harry Potter og Dødstalismanene - Del 2 (2011) | Harry Potter og Dødstalismanene - Del 1 (2010) | Harry Potter og Halvblodsprinsen (2009) | Harry Potter og Føniksordenen (2007) | Harry Potter og ildbegeret (2005) | Harry Potter og fangen fra Azkaban (2004) | Harry Potter Og Mysteriekammeret (2002) | Harry Potter Og De Vises Stein (2001)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (37 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2018-01-30] - Trygt publikumsfrieri av Torstein



Anmeldelsen:

Potter leverer igjen

Publisert: [ 22. Oktober 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Harry Potter er klar for sitt fjerde år på Galtvort (Hogwart). En turnering er den store happeningen på Galtvort, der skal de store trollmannsskolene kjempe seg imellom om hvem som er best. Bare elever over 17 år får delta. Det betyr at det blir mange skuffede sjeler. For å avgjøre hvilke kandidater som skal være med fra hver skole plasseres navnene i et magisk ildbeger. Det kaster ubenhørlig ut alle under aldersgrensen så ingen kan jukse. En verdig kandidat fra hver skole blir plukket ut, og når alle tror det hele er over kommer det en ny lapp ut av begeret. Harry Potter blir nemlig ropt opp som en annen kandidat for Galtvort (Hogwart), som egentlig ikke skulle kunne skje. Men når ildbegeret har talt, kan man ikke gjøre om på det. Hvem har puttet Harry Potters navn i ildbegeret og hvorfor ble han plukket ut? Noe lumsk er i gjerdet, og den alt for unge Harry Potter står foran sin største utfordring noensinne...

Anmeldelse:

Harry Potter er forelsket i sin Cho og det er Ronny også blitt i en uoppnåelig annen skjønnhet. Også Hermine møter kjærligheten. Vi blir med på verdensmesterskapet i Rumpeldunk der Viktor Krum er den store stjernen. Galtvorts store rumpeldunkspiller Fredrik Djervell står også litt sentralt i handlingen. Vi stifter bekjentskap med en ny lærer i svartekunster, da ingen klarer å holde på denne jobben noe særlig lenge. Denne gangen er det Professor Bister som får jobben på oppfordring av Rektor Humlesnurr. Bister har et magisk øye som gjør at han kan se gjennom magi og i tillegg er han tidligere svartespaner. Han er også på skolen for å finne ut om det er noen skumle karer på skolen. Familien Kroek står også sentralt, og i tillegg er Lord Voldemort på frammarsj, og det får Harry tidlig merke, da det verker i arret hans i pannen.

Jeg digger trollmannsverdenen til Harry Potter. Med magi kan alt gå an og det gir noe ekstra til historiefortellingen. Det at det finnes en hemmelig magisk verden parallelt med vår verden, er en artig tanke. Men verdenen er ingenting uten rollekarakterene. Vi møter mange store trollmenn og trollkvinner, men det er den noe mer uerfarne Harry Potter som står i fokus. Det er alltid kult med outsidere som må lære å finne krefter i seg selv. Det er veldig spennende å se når Harry Potter blir satt inn i situasjoner vi ikke vet hvordan han skal komme ut av. Han blir passet nøye på, men når onde krefter er ute etter ham kan han aldri føle seg trygg.

Jeg var litt skeptisk til Harry Potter når jeg begynte bokserien, men ting har virkelig svingt seg opp etter hvert. Alt blir mer og mer kompleks og omstendelig bok for bok. Boken 'Harry Potter og ildbegeret' er litt av en murstein som du ikke skjønner alle detaljene av før siste side er lest. Med en bok på godt over 600 sider er det klart at en film på litt under to en halv time ikke kan dekke alt boken har å by på. Filmskaperne har kuttet ut en del, men det viktigste fra boken er med. Karakterene Ludo Humbag, Blunka og Noldus er noen av de som er kuttet ut, men det er litt på sin plass når de ikke er så viktige for historien. Det er veldig mange detaljer i filmen, og det er vanskelig å legge merke til første gang du ser filmen uten å ha lest boken.

Klisjeen i Harry Potter-anmeldelser er frasen at det blir 'mørkere og mørkere', og det blir det faktisk. Ondskapen blir mer og mer synlig for hver film, samtidig som vi kommer nærmere og nærmere det store oppgjøret. Harry Potter fyller også litt av tomrommet etter Ringenes Herre-filmene. Du får en lang eksportetappe på åtte filmer for å gjøre opp kampen mellom det gode og den onde. Filmen begynner svært stemningsskapende med en slange som bukter seg gjennom landskapet i skumringen. Jeg får nesten frysninger nedover ryggen når jeg ser denne scenen. Filmen begynner rett på handlingen med slangen og vaktmester som merker at det lyser i et øde hus. Det at du ikke vet hva som foregår (Utenom de som har lest boken), er litt kult. Jeg skal ikke avsløre helt hva som skjer annet enn at de mørke kreftene er på plass. Vi følger Harry Potter i filmen gjennom hans store utfordringer i turneringen. På forhånd tenker du at en turnering virker uskyldig nok, men ikke denne, her er det slik at Harry Potter flere ganger tenker på om han kommer fra dette med livet i behold. Han kjemper mot flere store magiske og ekstremt farlige vesen. Det gjør dette til hans største utfordring til nå.

Mike Newell er regissøren bak film. Han står bak andre suksesser som 'Fire bryllup og en gravferd' og 'Donnie Brasco'. Med tanke på hva Newell har gjort fra før, virket det litt rart at han skulle begi seg ut på en Harry Potter-film, men når filmen er igang feier jeg all tvil til side. Dette er velgjort i alle bauer og kanter. Fotoet er veldig friskt og flott skutt. Filmskaperen får frem mye god mørk stemning. Inntrykket er samtidig dalt litt fra den eksepsjonelt gode forrige filmen, men jeg griner ikke på nesten av den grunn. Filmen har en flott oppbygning med en slags mysteriedel som nøstes opp på slutten. Filmen klarer å oppsummere boken ganske bra, og du får noen vinklinger og hint om hva som kommer til å skje på en litt annen måte enn i boken. Og siden det er mye magi er effektene viktig og de ser helt upåklagelig ut.

For å oppsummere er jeg meget godt fornøyd med denne Harry Potter-filmen. Filmskaperne forteller historien på en tilfredsstillende måte. Mye er helt som jeg så det for meg når jeg leste boken. Det eneste som kunne vært bedre, var karakteren Bister med sitt magiske øye, som kunne sett litt mindre leketøyaktig ut. Men til tross for dette er jo dette en veldig god eventyrfilm. Vi blir satt i riktig stemning underveis og du blir bedre kjent med karakterene. Som enkeltstående film er kanskje dette litt vanskelig å skulle sette seg inn i, siden det er veldig mange navn og karakterer å holde rede på, men om du ser filmene i rekkefølge, byr det ikke på noen problem. Om du liker eventyr og ikke har sett Harry Potter, har du gått glipp av noe stort. Det er ikke så mange gode eventyrfilmer der ute og Ringens Herre er toppen av kransekaken og dette følger hakk i hel. Dette er og blir en film for både fans og andre eventyrlystne seere. Harry Potter er og blir sjef!