Vi skal tilbake til det sjarmfulle hotellet, Fawlty Towers. Nå ser det ut som om de har fått mer sving på antall besøkende. Men til tross for at butikken går bedre, så er det ikke mindre forviklinger mellom gjestene og besetningen. Basil er like like smålig som han alltid har vært. Han sliter med en svært overvåken kone som får med seg mer enn han skulle ønske. Han liker å være frekk med gjester og sine ansatte for å sette seg selv i et bedre lys. Kelneren og pikkoloen Manuel fra Barcelona sliter fremdeles sterkt med språkproblemer. Basil har også ofte også den unge Polly på sitt lag for å glatte over hans mange fadeser. Her får vi mer forviklinger av beste klasse når vi på nytt sjekker inn på Fawlty Towers...

Sesongen starter med at Manuel kommer bærende på en solid koffert ned trappen fra andre etasje og ned i resepsjonen. Dette er en dag det virker å være fullt kjør på det lille hotellet. Gjestene står i kø for å sjekke inn og telefonen nærmest gløder. Både Basil og konen står i resepsjonen. De får til og med hjelp av unge Polly også for å betjene alle gjestene som trenger husrom. Polly har en strikt køordning og da hun holder på med å betjene en eldre herre, trenger en frekk, middelaldrende, pen frue seg på. Hun skal på død og liv ha vekslet en stor seddel og det uten å vente. Og da hun får vekslet selv om det er den eldre mannens tur, så begynner hun å skulle få seg et rom også i samme slengen. Der setter Polly ned foten, og hun ber Manuel hjelpe henne i stedet. Det blir en artig liten affære når ingen av dem forstår et kvekk av hva den andre prater om. Det ender med at Polly må komme med en hjelpende hånd når hun er ferdig med sin kunde. Like etter kommer en gjest ned for å sjekke ut. Han er til og med svært fornøyd med sitt opphold. Gjesten kommer til og med med et tips til en hest å satse på på veddeløpsbanen. Den frekke snerpete damen klager på alt ved rommet hennes.

Det er duket for nok en sesong med mer moro fra det gøyale teamet til Basil Fawlty. Sesongen begynner svært skarpt og klarer faktisk med det å overgå det inntrykket man fikk i sesong 1. I den første episoden får man topp komisk underholdning i god britisk stil. Her får man en av scenene og episodene som er mest kjent i serien. Hvis du skjønner hvilken jeg mener så gjør du nok det. Det er i den episoden Manuel ikke vet noenting om et visst hesteveddemål, eller som han på gebrokkent vis sier: ‘I know nothing’. Om du ikke har sett denne episoden har du gått glipp av noe stort, og denne er verdt å se serien alene for.

De to første episodene er bare så utrolig gode og overgår alt man fikk i første sesong. Noen vil kanskje bli litt stresset over å se på Basil og hvordan han driver sitt Hotell som et galehus. Det er gledelig å se at også sesong 2 hadde noe for seg. John Cleese har virkelig klart å også få sesong to til å skinne og han viser at han har laget et konsept som tålte en ny omgang. Skuespillet er fremdeles litt overdrevent, men det var slik som fulgte med TV-komitiden da dette ble laget på.

Det blir moro når hotellet får besøk av to doktorer og den ene er psykiater som freaker basil helt ut. Verre blir det når psykiateren spør Basil hvor mange ganger Basil og konen drar på ferie i året og Basil missforstår spørsmålet til hvor ofte de gjør det. Basil blir også litt smånervøs når han får en flott kvinnelig gjest. Det er sjelden jeg har ledd så mye av en eldre TV-episode som dette. Dette er skikkelig legendarisk underholdning til tider.

Her blir vi vitne til mye. Basil gjør seg virkelig til spott og spe i denne sesongen på en meget artig måte. Sybil er en skravlekjerring. Det blir veldig mye trøbbel ut av en Waldorfsalat. Basil er frekk og ufordragelig som få. Stamgjestene er aldri fornøyde, men de tør ikke si fra på grunn av de er redd Basil. De lurer på hvordan Basil kommer unna med å styre og drive det verste hotellet i hele Europa. En død gjest i sengen sin skaper mye rot på hotellet. Man blir alltid litt flau på Basils vegne. Ekteskapet og hotellet går mot avgrunnen og en Basil som lar prinsipper og egen anseelse gå over alt annet. Og som ikke det var nok kommer helsetilsynet også på besøk og det blir nok den mest strevsomme gjesten Falty towers har hatt. Det hele blir ikke bedre av en rotte ved navn Basil som går løs på hotellet.

Alt i alt er denne omgangen et hakk opp fra første sesong. Her har man virkelig raffinert konseptet og lager enda bedre og latterfull komikk på høyt plan slik at John Cleese virkelig skinner som en skikkelig komistjerne av de sjeldne. Man får også en grei avrunding på serien, som også gir en åpning for å fortsette på serien, men heldigvis gav de seg på topp, og det er jo godt at denne serien ikke sølet seg til og fremstår bare som en stor komisuksess.