|
Anmeldelse av Barton Fink - Film (1991)
|
Film: Barton Fink (1991)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Komedie
Land: Storbritannia, USA
Regi: Joel Coen, Ethan Coen
Spilletid: 116 min
Mediarating:
 4.8 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Stødig av Coenbrødrene, men ingen mesterverk
Publisert: [ 5. Januar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Året er 1941. Barton Fink har hatt stor suksess med skriving av sitt teaterstykke i New York på Broadway. Han får et tilbud fra filmindustrien om å skrive manus til en Wrestlingfilm. Fink avviser tilbudet med en gang han får høre om det fordi han ikke ser på filmen som noe givende kunstnerisk. For ham er det teateret at den store magien skapes. Men når han snakker med folk rundt ham sier de at han ikke må la en slik sjanse gå fra seg. Med suksess på film kan man tjene så mye penger at man på sikt kan få ro til å skrive akkurat de mesterstykkene man vil for teateret uten å ha noe press på seg om å skaffe inntekt. Fink lar seg overtale og leier seg et shabby hotellrom i Hollywood. Han er ny i byen og kjenner ingen og har vanskeligheter med å finne seg til rette både kunstnerisk og privat. Men så treffer han en annen stor forfatter ved en tilfeldighet som han tror vil hjelpe ham. Han har også litt selskap i sin nabo Charlie Meadows som sier han driver å selger forsikringer og har vært bryter. Er dette nok inspirasjon for Barton Fink til å skrive et mestermanus om bryting? |
|||
|
Anmeldelse: Coenbrødrene klarer å skape mye god filmmagi her til tider. Det er mange kule kameravinkler, god klipping og de har også et godt øye for hva som fungerer estetisk sett her. Noen av scenene er fantastiske å se her. Når man begynner å se dette tenker man at dette er svært kult laget. Jeg digger hvordan man kommer inn i historien og hvordan karakterene blir introdusert. Det er utrolig mange artige typer her med store personligheter. Man synes det er moro og interessant å se hvordan de oppfører seg og handler foran kameraet. Hadde det ikke vært for Coenbrødrenes filmkunstnerevner og karakterene her som virkelig gjør hele filmen her verdt å se. Man digger også at Coen som vanlig har plassert en rekke humorpoenger inn her underveis som gjør at man sitter med et flir på kjeften og småler litt av dette til tider. Hadde noen fortalt meg hva dette egentlig handler om og sagt at dette var en film så tror jeg man ville sagt at dette ikke var nok å basere en film på. Det skjer utrolig lite her egentlig, men filmen har så mye annet bra. Og hadde det ikke vært for disse kvalitetene så hadde dette vært regelrett søppel. Historien er jo ikke all verden her som sagt, men dette er glimrende fortalt. Det er mange scener som gjør dette svært underholdende å skue. Filmen begynner glimrende. I midtpartiet daler det litt ned igjen for å fikse sett opp igjen med en interessant slutt. Man sitter kanskje ikke igjen med det å ha sett et stort kunstverk og dette er jo til tider litt tomt innholdsmessig, men man koser seg mens man ser dette. Man kan sammenligne dette til tider litt med Coenbrødrenes film fra 2008 med tittelen Burn After Reading, bare at dette er litt mindre komisk og ikke fult så tullete. Som den filmen er også dette ganske absurd til tider og det gjør dette særs interessant å skue også. Man har fått utrolig mye ut av veldig lite her. Coenbrødrene kjenner jo skrivefaget. Og det å lage en film om en manusforfatter som sliter med å komme opp ting å skrive om og plutselig får større problemer også å håndtere samtidig, faller nok lett for dem. Det hadde vært artig å sett eller hørt helt hvordan denne filmen ble til. Er det slik at man tar mye på sparket og skriver mens man lager filmen? Det er ikke lett å si, annet enn at dette virket litt enkelt, men likevel litt genialt filmatisk gjennomført. Uten de solide skuespillerprestasjonene hadde jo ikke denne filmen vært stort å skryte av. Filmen er preget av svært solide skuespillerprestasjoner som virkelig krydrer dette. Her har Coenbrødrene fått fram en rekke ynglinger som man også har preget mange av deres andre filmer. I hovedrollen treffer vi den vanligvis så artige John Turturro (O Brother, Where Art Thou?, Den Store Lebowski og Miller's Crossing) som man kanskje er mest vant til å se i samspill med Adam Sandler i en halvsprø komedie. Her får vi ham i en seriøs rolle. Han ser jo veldig sprø ut her også, men han spiller en seriøs forfatter her som man blir litt og litt mer interessert i etter hvert som man skuer ham. I en annen rolle her finner vi John Goodman (O Brother, Where Art Thou? og Den Store Lebowski) som Charlie Meadows og han er så full av sjarme og personlighet i sin rolle her at han nesten er til å spise opp. Man får også sin dose med Steve Buscemi (Fargo, Den Store Lebowski og Miller's Crossing) her også i den artige og snodige karakteren i hotellresepsjonisten Chet her. Også Jon Polito, Tony Shalhoub, John Mahoney, Michael Lerner og Judy Davis er også med på å gjøre castet komplett her. Det er noe ved Coenbrødrene som får meg til å bli like overrasket hver gang om at de klarer å lage gull ut av gråstein gang på gang. De har i mine øyne ikke laget en dårlig film til nå og jeg håper ikke at den tid kommer der jeg vil virkelig misslike en Coen-film. Jo mer film man ser jo mer særegent finner man mange av deres filmer og dette er jo også en særs spesiell film som man ikke finner så mange lignende av. Her er det ikke mange klisjeer og ting man har sett fra før av. De har gode øyne for detaljer som gjør gode scener og artige vrier ut av filmproduksjonen sin. Dette er langt fra deres beste film, men dog tidvis en nytelse å se. Jeg kaster en svak femmer for denne Coenfilmen som nok var litt svakere helhetsmessig med historien med i bildet enn jeg hadde sett for meg, men selvsagt framdeles vel verdt å se. Om du synes litt omstendelige filmer med lite handling er kjedelig så ville jeg ikke sett dette, men om du liker de andre Coenfilmene eller bare verdsetter noe litt annerledes så er dette filmen for deg. |
|||
