|
Anmeldelse av Tomb Raider [ Lara Croft - Tomb Raider ] - Film (2001)
|
Film: Lara Croft - Tomb Raider (2001)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Action, Fantasi, Eventyr
Land: USA
Regi: Simon West
Spilletid: 100 min
Datoer:
| 2001-06-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.2 av 6Keyword:
Dataspill, Angelina Jolie
|
||
|
Serie: Tombraider | Tomb Raider (2018) | Tomb Raider 2 - Livets vugge (2003) | Tomb Raider (2001) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Ikke i nærheten av noen storfilm
Publisert: [ 6. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: En natt har Lara Croft en drøm om faren sin. Hun ser seg selv som liten og faren forteller henne at moren hennes elsket henne så mye. Så får hun en gullklokke av faren med bilde av moren inni. Så forteller faren henne om den eksakte posisjoneringen av planeter der de står på linje vil aktivere triangelet. Dette skjer bare hvert 5000-ende år. Og dette kommer til å skje når Lara Croft blir voksen og da skal hun finne gjenstanden som er viktig for begivenheten som skal komme. Hun våkner opp og går å leiter etter noe som tikker. Under trappen finner hun et hemmelig rom og i en kiste ligger en antikk klokke. Denne klokken har faren hennes tatt med hjem fra sine arkeologiske ekspedisjoner for mange tiår siden. Faren har også fortalt henne om en organisasjon kalt 'The Illuminati' som leter etter nettopp en slik antikk klokke. Inni klokken ligger en som hun kaller ‘The All-Seeing Eye’. Hun tar gjenstanden med til en antikvitetshandler som sier det er et makeløst objekt hun har funnet. Faren har fortalt noe om en lignende gjenstand som skulle være nøkkelen til å åpne en mystisk portal til både tid og rom. Denne portalen ble brukt av noen til å beseire sin fiende for akuarat 5000 år siden. Objektet hun bærer nå tikker ned til noe bestemt og hun vet ikke helt hva, men det gjør en del andre som er desperat å få tak i denne mystiske nøkkelen som kan gjøre voldsomme ting mulig... |
|||
|
Anmeldelse: Åpningsscenen er som følger. Man ser en tittelen på filmen med svart rundt og så zoomer man ut og av øyet til Lara Croft. Der hun står og holder et tau. Så ser vi et slags gammelt tempel med noen hieroglyfer på steinmonumentene med en skinnende dings på toppen av det ene monumentet. Lara som henger opp ned i tauet tar neon enkle saltoer og så er hun nede på bakken. Hun ser seg rundt og begynner å løpe. Så kommer hun rolig inn i et rom der hun er klar med sine pistoler i beltet og står nærmest å venter på at noe skal skje. Så kommer en robot ut av nesten intet og begynner å sloss med henne. Hun syter på metallskjellettet og begynner å med pistolene sine gjøre livet surt for roboten og etter at en stor steinbauta har falt over den er den snart klar igjen for ny dyst. Snart befinner hun seg på bakken med roboten over seg og ting ser mørkt ut, men så klarer hun å snu robotens sagarmer mot seg selv og plutselig så er den ikke mye til tess lenger når den står totalt fast i bakken. Nå ler hun og smiler for seg selv mens hun går rolig mot den skinnende gjenstanden. Men så kommer roboten opp igjen og Lara må stoppe den med å bytte program på den. Så kommer hun trekkende med roboten ut av treningsrommet sitt. Programmereren og han som styrer roboten er litt ute av seg da Lara har brukt ekte kuler mot roboten. Han mener roboten er i store smerter nå. Hun spør om den var programmert for å stoppe før den kuttet hodet av henne. Han sier at det var den ikke. Dette bygger på dataspillkarakteren Lara Croft. Ja, det er hun med langt hår i en hestehale og med perfekt kropp og store pupper. I filmen får vi besøk av henne på lerret. Lara Croft er en ung dame som bor i herskapshuset til faren hennes Lord Croft. Hun holder seg i topp form og er en ekspert i kampsport og god til å tenke kjapt og komme med kreative løsninger til å bekjempe en fiende og få tak i det hun ønsker å nå. Hun er litt av en eventyrer og trener daglig på kampteknikker og kroppsbeherskelse for å perfeksjonere henne selv som en nyslipt diamant innenfor kamp med alle mulige objekter. Man har her bare brukt karakteren og forsøkt å bygge opp en historie rundt henne. Jeg har selv såvidt spilt et av de tidligste spillene i denne dataspillserien. Slik jeg husker det var det som litt adventureaktig av seg der man skulle gå, løpe og sloss rundt og løse gåter og mysterier og tenke hvor neste skritt er for å komme seg videre i labyrinten for å komme seg til målet. Første gang jeg hørte om filmen tenkte jeg at dette kan bli kult. Jeg elsker jo å få basert filmer på gamle dataspillfigurer som gammel datanerd. Og hvilken gutt drømmer ikke om å møte selveste Lora Croft i virkeligheten, og når man ikke kan gjøre det da er jo på film hakket bak. Som Croft her finner vi Angelina Jolie og hun har jo atributtene som skal til for å gjøre en slik rolle. For min del er vel leppene hennes litt vel plastiske, men det er jo bare en bagatell her for de fleste menn som ser på henne som en ultimate drømmedame. Hun spiller også helt greit her. Det er jo ikke den mest krevende rollen, men det er ikke henne det skorter på her. Som hennes far i filmen finner vi ingen ringere en Jolies egentlige far i skuespilleren Jon Voight. Og med en litt yngre versjon av James Bond eller Daniel Craig om du vil så har man greid å få inn noen okei navn på rollelisten. Du lurer kanskje på hva som ligger i denne filmen? Det skal jeg gladelig fortelle deg. For ved siden av denne dataspillkarakteren så befinner det seg en god del spesialeffekter andre ting som skal gjøre denne nesten overmenneskelige karakteren liv. Man befinner seg også i et univers der mye ligger skjult kulissene av vår dagligdagse verden. Historien er jo ikke all verden og sikkert kult nok for et dataspill, men på film kommer den jo litt for kort. Dette blir for stillestående og ting flyter ikke helt som man hadde håpet på. Croft er jo tøff noen ganger på skjermen her, men man klarer ikke å overbevise og skape nok tøffe scener her. Det er jo greit til tider og filmen er helt ok å se, men blir aldri det store. Manuset er som sagt ikke noe å rope hurra for og lignende scenarioer har man sett mye bedre en god del ganger fra før av. Filmen blir aldri så spennende som man håper på og actionen er aldri i nærheten av den man fikk i Matrix. Så hva er vel da vitsen med en slik film? Det blir da bare en karakter her for gutta til å hvile øynene på igjen som vits for å se filmen, og det er kanskje grunn nok for mange. Dette er en helt ok film å se og jeg skal fortelle deg noe av det som trekker denne filmen ned mot det middelmådige. Det blir jo en del patetiske scener her som dusjscenen i begynnelsen der man ikke får se noen ting annet enn hodet på Lara Croft som står å dusjer mens hun kaster på hodet og det våte håret som man har sett i utallige shamporeklamer. Man forsøker seg også på litt mindre god humor underveis som da Lara Croft kommer inn på en auksjon og vinker til en venn og plutselig byr 2,4 millioner pund på noe hun ikke har sett en gang. Og når man egentlig ikke bryr seg om handlingen her så feiler jo dette ganske nok til å ikke klaffe. Man får dog noen scener som gjenspeiler ting man kan kjenne seg litt igjen med i spillet, men det blir for få av disse og de er ikke gode nok heller til å redde filmen alene. Man vet også at Lara Croft kan gjøre alt og man tviler aldri på at hun vil feile til å gjøre noe hun forsøker seg på her. For å oppsummere så blir dette en film som er veldig på autopilot. Man mister litt engasjementet for den etter å ha sett begynnelsen her, men ting fortoner seg helt greit og spesialeffektene kjører litt showet alene her selv om dette heller aldri blir helt det store. Hvis man skal sammenligne filmen med noe så er det jo kanskje litt lignende som de tre mumiefilmene bare ikke så gøy som de beste av dem. Hun er som en overgod kvinnelig Indiana Jones og det blir litt for åpenbart at hun vil få alt som hun vil til slutt. Indiana Jones er da i alle fall litt spennende underveis og man tror av og til et lite sekund han er i fare, men her føler man aldri det. Dette er nok ingen film man vil huske særlig lenge etter man har sett den. Jeg så faktisk denne på kino og det eneste jeg husket fra den var at jeg hadde sett den og det er ingen godt tegn. Regissøren Simon West har vist oss at han kan lage bedre filmer enn dette som eksempelvis Con Air. Man hadde håpet på bedre enn dette når man satt seg ned med denne filmen. Jeg ruller et veldig forsiktig terningkast tre for denne filmen. |
|||
