Film: Hora (2009)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Grøsser
Land: Norge
Regi: Reinert Kiil
Spilletid: 89 min
Mediarating: 2.6 av 6
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Serie: Hora | Hora 2 - Inside the Whore (2012) | Hora (2009) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (24 kritikker)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Ujevnt og ikke helt my cup of blood
Publisert: [ 8. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Rikke er en ung forfatter som for tiden bor på hytta ved stedet Dokka. Hun vil komme seg bort fra byen for å få litt inspirasjon til skrivingen. Hun skriver når hun kan på sin Mac og hører stadig telefonen ringe fra kjæresten sin. Rikke tar den sjelden og sier hun kan ringe ham når hun trenger ham. Området der hun nå befinner seg er et sted hvor alle vet alt om alle. Hun blir raskt peilet inn av de lokale røffe mannlige. Den ene av dem har lekt med Rikke da hun var liten. Og så har vi en evneveik en og en psyko. En dag bestemmer de seg for å besøke Rikke på hytta og presser seg på og voldtar henne. Dette går sterkt inn på henne og hun sverger hevn, for ingen 'føkker' med Rikke på denne måten... |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Åpningen begynner med at to blonde damer er ute og går en mørk kveld. Den ene som heter Jenny spør hvor langt det er til huset. Hilde svarer at det ikke er så langt igjen. Hun mener det er så stille ute at det nesten er litt creepy. Så ringer mobilen til Hilde. Det er Rikke som ringer og Hilde vil ikke snakke med henne. Jenny skjønner ikke hvorfor Hilde skal klandre Rikke for hva hun har gjort mot moren deres. Foreldrene til Hilde har gått fra hverandre fordi Rikke skal ha sagt fra om noe til faren. Så hører de plutselig en lyd fra veien litt lenger framme. De blir litt småredd og holder hverandres hender. Så kommer to kraftige lys mot dem. Motoren ruser og noen kommer løpende mot dem. De løper inn i skogen og gjemmer seg. De ligger helt stille og noen eller noe er etter dem. Og så får personene tak i Hilde og kutter henne dypt kutt så hun blør stygt. Han kler av dem begge og voldtar den nesten døde Hilde. Så begynner Jenny å skrike og får en kniv stukket inn i seg mellom bena flere ganger av sadisten. I neste scene i introduksjonen av filmen får vi sen en brunette som kysser en mann i et rom med dunkel belysning. Så beveger vi oss ut på veien i en flott sportsbil hvor den samme damen er ute å kjører. Hun kjører en kabriolet og luften leker med håret hennes der hun kjører. Hun stanser på en bensinstasjon og fyller litt på tanken. Mens hun står der bøyd over tanken er det en mann som plystrer på henne da han ser på bakdelen hennes der hun står med den stramme olabuksen sin. Han følger henne med blikket mens han går inn og betaler. Når hun kommer ut igjen så har det samlet seg flere menn med den plystrende mannen. Han stopper henne og sier unnskyld med dansk aksent og hun skynder seg tilbake til bilen sin og kjører av sted. Det har på 2000-tallet kommet en rekke norske grøssere med mye blod og vold. Men dette er noe litt annet og er mer innenfor Grindhouse-filmen og er den første norske i sitt slag. Jeg kan ikke si at jeg er så veldig bevandret i denne sjangeren som det denne filmen representerer. Dette tilhører den såkalte explotionsjangeren og mer presis som en ‘Rape/revenge’-film. Jeg har jo sett noen filmer i denne sjangeren, men det er få og kan telles på en hånd. Den første jeg så var Wes Cravens første film ‘The Last House on the Left’ og den falt bare delvis i smak. Når man sammenligner denne filmen med den så er ikke dette like oppfinnsomt og har ikke like godt manus som den. Begge filmene faller litt sammen under det at de egentlig er litt for enkle produksjoner. Men det skal sies at Hora er teknisk sett bedre laget enn enn Wes Cravens første film, men jeg synes nok Craven hadde litt mer sjarm og mer voldsom framtoning i sin film. Man har ikke det mest spennende materiale å basere det hele på. Jeg vet jo at det er scenene som skal være det spennende med slike filmer, men jeg følte ikke at de fungerte godt nok i Hora med unntak av den syke begynnelsen som overgår alt man ser senere i filmen etter min smak. Manuset er jo svært så papirtynt og skjørt her. Jeg skjønner ikke helt hva alle disse tingene man forsøker å bygge opp rundt karakterene har å si her. Mennene er jo noen riktig snålinger slik de ofte er i slike filmer som dette, i alle fall de jeg har sett. Det er mulig man forsøker å være morsom med noen av deres framtoninger, men for min del så det bare litt for snålt ut og jeg klarte aldri helt å svelge noen av dem. Og man tror aldri på at karakteren Rikke er forfatter. Hun framstår som svært så enkel og snubler på de enkleste skriblerier. Hun var nesten dårligere å skrive enn det jeg er, og da har man sunket lavt. Dialogen er litt kunstig til tider og flyter ikke så bra som man hadde håpet på. Det er akkurat som at man ikke mener noe av det man sier. Historien er også alt for enkel og man tror ikke helt på slutten her heller. Det at en skal endre seg over i hevnmodus er vel og bra det, men det at hun liksom skal bli en kald beregnende eksperttoruturfisk sånn plutselig kjøper man ikke. Jeg synes Isabel Vibe fungerte greit i begynnelsne av filmen i denne hovedrollen, men når hun går over til å skulle bli denne mekaniske psykopathevnhora så sprekker bildet litt. Dette krever litt mer innlevelse og det hele ser litt kunstig og robotaktig ut til tider. Det er mulig at det var det man ville oppnå men for meg virket det for snålt og jeg klarte ikke helt å engasjere meg så mye som jeg ønsket. Reinert Kiil skal ha for at han prøver å lage film på et mikrobudsjett på bare 200 000 kroner og for den summen har han klart å få relativt mye film for pengene. Men jeg synes kanskje han kunne hatt litt mer å lære av de som eksempelvis lagde Sinus for 35 000 kroner. Penger betyr ikke alt og man kan se gjennom fingrene med at man feiler litt så lenge man sikter høyt. I Hora så sikter man litt for lavt på enkelte punkter og man kunne jobbet mer med planlegging av filmen på forhånd for å få dette til å flyte bedre. Det ble for meg et litt ujevnt løp her til tider. Man begynner jo litt vel hardt med noe som virkelig sjokkerer en. Jeg likte heller ikke så godt oppbyggingen her. Man kjørte for hardt på og så roer man så voldsomt ned at man begynner å kjede seg litt. Det er mange lange scener som åpenbart er lagt til her for å strekke dette litt ut og litt umotivert drama passer ikke inn i en slik film. I alle fall ikke slik det er gjort her. Det er også litt dårlig lyd her til tider. Det er alltid litt kjipt å få så varierende lyd som det man får her. Det blir også litt utydelig snakking til tider også. Musikken er også såpass rar her og man får litt toner av Jesus-musikk her og lurer på hvorfor det skal passe inn her i en slik film. Er det kontraster man forøker å servere oss her? Kiil forsøker også å gjøre et litt kunstnerisk preg over dette til tider, men ting blir aldri helt så enkelt som man håper på. Det blir for mange snodige tolkninger her. Man har tatt seg god tid til å bruke forskjellige kameravinkler og saker her som skal variere det hele. Det var litt rart med denne sladdede stemmen eller lyden i begynnelsen av filmen som virker veldig kunstig. Man får også noen rare scener som man ikke helt skjønner vitsen med. Hovedpersonens mareritt om natten er også litt kunstnerisk enkle og ikke så skrekkladet som man kanskje ønsker. Man veksler også litt mellom sort hvitt og fargefoto her med vekslende hell. Litt kreative vinklinger er det også i klippingen som at det ser ut som om det er en film som tuller seg litt innimellom her. For min del ble jeg trukket litt ut av filmen og synes ikke den ble realistisk nok og den grep meg heller aldri, selv om det som skjedde var veldig syke ting så fikk jeg ikke noen medfølelse med noen eller noe her. Jeg hadde også trodd dette skulle være litt voldsommere og det en klarte å bygge opp her var ikke helt det store. Det er jo voldsomt mye av det som skjer her, man man klarer ikke formidle voldsomheten helt over til publikum. Jeg hadde foretrukket å fått litt mer Tarantino opp i det hele eller til nød litt mer Robert Rodriguez råhet over det hele. Dette ble for spedt gjort for min del. En ting er jo at det skal ligne på annet innenfor sjangeren, men det går jo an å lage ting en del mer tiltalende enn det man får her. Man går jo også litt lei av at man klipper snoppen på folk. Det blir for mye repetisjon her. Dette er ikke en film. Man skal være i overkant komfortabel med nakenhet og blod og gørr for å kunne sette veldig stor pris på dette. Jeg var helt ok fornøyd med den ut i fra mine forhåndantakelser. Den var jo ikke såpass god som jeg hadde forventet, men jeg hadde et håp om at den i alle fall kunne bli noe litt over midt på treet. Jeg liker ikke å vurdere produksjoner etter hvor dyre de er og skal forsøke å ikke være for hard mot Kiil her. Jeg likte deler av filmen, men det er mye forbedringspotensiale her. Om man hadde jobbet litt mer med å porsjonere ut og bygge ting opp i filmen så kunne en nok reddet noe av inntrykket. Jeg hadde også trodd at denne filmen var mye mer fæl og problematisk å se enn det jeg opplevde her. Her klarte jeg å se hele filmen uten pause og det er ikke helt vanlig kost for meg i slike filmer som dette. Filmen klarer dog å bygge opp litt mystikk, men så raser alt sammen igjen senere i filmen. Filmen klarer dog å holde på deg i enkelte deler av filmen. For min del hadde det vært å foretrekke om man ikke kjørte så brått og brutalt på i begynnelsen, etter det følte jeg liksom at det ikke kunne bli noe verre. Man brant liksom opp alt kruttet på de første minuttene. Jeg ruller en litt forsiktig toer for denne filmen og kanskje jeg ser denne igjen hvis jeg kanskje skulle bli litt mer fan av sjangeren. |