|
Anmeldelse av Boondock Saints 2 [ The Boondock Saints II: All Saints Day ] - Film (2009)
|
Film: The Boondock Saints II: All Saints Day (2009)
Kategori: Action, Kriminal, Thriller, Drama
Land: USA
Regi: Troy Duffy
Spilletid: 118 min
Mediarating:
 3.1 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Oppfølgeren som ikke byr på det helt store
Publisert: [ 29. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: De to tvillingbrødrene Connor og Murphy aka ‘The Saints’ er tilbake. Denne gangen har de trukket seg tilbake i Irland på landsbygda. Men fortiden innhenter dem da presten i menigheten deres i Boston blir drept. Drapsmannen har fått det til å se ut som om det er ‘The Saints’ som utførte det. Det får tilbake hevnlysten i brødrene. De klipper sitt hår og gjør seg klar til strid. Her skal alle som har noe med dette prestedrapet blø heftig. ‘The Saints’ reiser i et korstog tilbake til Boston for å ordne opp i rotet. Det viser seg at det er mafiaen som står bak og de er ute etter hevn etter at deres leder ble drept av Brødrene, og nå sitter bare mafiaen og venter på at brødrene skal komme til dem. Men brødrene har et ess i ermet når de blir kjent med en ny meksikansk gangster som er mester i nærkamp og en syk jævel man ikke finner maken til. Også denne gangen er en FBI-agent i hælene på brødrene, men denne gangen er det en fullverdig dame som jager dem... |
|||
|
Anmeldelse: Vi ser en opplyst gate der en fyr går midt i veien på noen trikkeskinner. Han har langt hår og svarte kule solbriller og er kledd i svart med en mørk lilla skjorte. Så hører vi en stemme som forteller oss at når alt kommer til alt, så er det to slags folk i denne verden. Det er de som snakker og de som handler. De fleste bare snakker og det er alt de kan. Men det er de som handler som forandrer verden. Og da forandrer de oss også, og det er derfor vi husker dem. For all snakket er bare kaffepreik. Så ser vi denne mannen gå mot en stor ruvende kirke. Neste scene ser vi kysten av Irland. Bølgene slår mot land og alt er frodig og grønt i fjellsidene. Deretter kommer vi inn på en mark der det holdes sauer. To menn sitter på hest og passer på. De har langt skjegg og langt hår og identiske klær og tenner seg en røyk gjør de begge to. Så ser vi faren deres sitte foran det irske huset på landsbygden. Han forteller at fred er minnets fiende. Slik var det for hans sønner. Lenge hadde fortiden deres føltes som en drøm for dem, falmet og slitt. Og så plutselig som om det ikke hadde gått en dag, var den tilbake. Han kunne se det i øynene deres. Noe kalte dem tilbake. Så kommer det en bil med en prest på besøk til dem. Presten forteller at noe har skjedd. I Boston der sønnene levde før er en prest de kjente blitt drept. Sønnene forteller at han var en bra mann og hadde ungdomsherberger og suppekjøkkener. Jeg må si at jeg synes det hørtes litt kult ut når man skulle lage oppfølger av en av kul kultfilm som det ‘The Boondock Saints’ fra 1999 er. Etter ti år var det jo på tide med en oppfølger. Jeg digget jo den første filmen fra første gang jeg så den og var mildt sagt spent på hvordan oppfølgeren ville bli. Hvordan skulle man fortsette på en slik film som den første som slutter med et slikt oppgjør. Joda, man bare kaller brødrene tilbake på gamle trakter og forsøker å blåse liv i gamle takter i dem. Men jeg må si at innfallsvinkelen her føltes en god del tynnere her enn i den første filmen der man mer kjøpte det man opplevde. Og mye annet her virker litt for likt det man fikk i den første filmen. Dette føles som en lik film, bare mye dårligere. Jeg liker ikke helt at man får noenlunde samme scener om igjen bare i en litt ny variant. Det skal jo alltid være litt gjennkjennelsesfaktor i slike filmer, men dette ble innimellom for kjipt. Selv etterforskeren er det for lite forskjell i her og han er bare byttet ut med en dame av samme kaliber. Det er også flere andre ting her som ikke virker så oppfinnsomt her, selv om en her får mer av det en forventer etter hvert som det hele skrider fram. Actionen er ikke like stødig og ting er langt fra like minneverdig og solid som første kapittel. Det blir også denne gangen tid for masse gladvold, men ting flyter ikke like bra som 1999-versjonen. En har riktignok fått til en del fete scener her og innimellom som da meksikaneren kjører inn et lokale med en truck med en kasse på gaflene. Deretter spretter brødrene opp av kassen og plafrer løs på dopasiatene med sine lyddempede pistoler og når alle er døde slår de en koldbøtte på enden på kassen og lander kult på gulvet. Humoren er heller ikke like frisk. Det hele blir mye mer B-preget enn den første filmen. Det er så mange klisjeer her og skuespillet er ikke like stødig heller. Man forsøker å lage den samme stemningen som i den første filmen uten å lykkes helt. Dette blir igrunnen litt halvhjertet og litt småkjedelig i lengden. I tillegg er filmen også alt for lang med sine nesten to timer lange spilletid. Og her hjelper det fint lite at det er samme mann som står bak alt denne gangen også i manusforfatter og regissør Troy Duffy. Man hadde også trodd at Sean Patrick Flanery og Norman Reedus ville kunne komme med noe ekstra driv inn i filmen med det lekne samspillet de hadde i første film, men de virker også litt for bleik og tander her. Og mange andre skuespillerprestasjoner blir alt for overspillende og det ser mer ut som en parodi på seg selv enn noe man liker å engasjere seg i. Ting tar seg heldigvis noe opp mot slutten her, men en kunne med enkelhet klippet denne filmen ned noe og fått mer action og samtidig luket bort noe av begynnelsen som jeg synes blir litt i svakeste laget. En har dog spart litt krutt til slutten her som er verdt å få med seg om en digger action, men i det store og det hele er ikke dette stort å skryte av. Man kan ikke bare klamre seg til et par dugenes scener om en vil lage god actionfilm. Når en har hatt ti år på seg til å planlegge en oppfølger så forventer en mer enn dette. Jeg velger å gi filmen en sterk treer for noe som gav deg helt ok underholdning. |
|||
