|
Film: Frankenstein (1931)
Kategori: Grøsser, Drama, Sci-Fi
Land: USA
Regi: James Whale
Spilletid: 70 min
Mediarating:
4.9 av 6 |
||||||
|
Serie: Frankenstein | Victor Frankenstein (2015) | I, Frankenstein (2014) | Frankenstein's Army (2013) | Frankenstein (2004) | Frankenstein (2004) | Mary Shelley's Frankenstein (1994) | Frankenstein 90 (1984) | Young Frankenstein (1974) | Andy Warhol's Frankenstein (1973) | Frankenstein '80 (1972) | Frankenstein's Bloody Terror (1968) | Frankenstein Created Woman (1967) | Jesse James Meets Frankenstein's Daughter (1966) | Frankenstein's Daughter (1958) | The Revenge of Frankenstein (1958) | The Curse of Frankenstein (1957) | Bud Abbott And Lou Costello Meet Frankenstein (1948) | House of Frankenstein (1944) | Frankenstein Meets the Wolf Man (1943) | The Ghost of Frankenstein (1942) | Frankensteins sønn (1939) | Frankensteins brud (1935) | Frankenstein (1931) |
|||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Det ikoniske monsteret du bør få med deg
Publisert: [ 20. April 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Doktor Frankenstein er en ung forsker som forsøker å skape en mann i hans eget bilde. Han vil forsøke å gi liv til dødt materie. Sammen med hans litt enkle pukkelryggede assistent Fritz stjeler han noen lik fra en kirkegård for å forsøke å skape nytt liv. Han syr sammen kroppsdeler til et menneskelignende vesen. Fritz for også stjålet en menneskehjerne som ikke var ødelagt som de bruker til å skape denne nye skapningen. Han har laget en maskin som skal blåse liv i dødt materiale. Maskinen får sin energi fra lyn som han får av at lynet slår ned i en dings han har oppe i tårnet hans på toppen av tårnet sitt. Etter et voldsomt uvær og torden en stormfull natt får han endelig prøvd maskinen sin på den nye skapningen sin bygget på menneskedeler. Han får liv i skapningen den kvelden og han blir henrykt over sin enorme oppdagelse og forskningsarbeid. Det viser seg imidlertid at hjernen Frankenstein har brukt tilhører en morder og doktoren han stjal den fra mener bare ondt kan komme ut i fra en slik hjerne, men forskningen til Frankenstein har gjort ham blind og han omfavner sitt nye skaperverk som om det skulle vært sin egen sønn. Men skapningen begynner å handle etter sin hjernes natur og det skaper mildt sagt problemer for Frankenstein når hans monster slipper løs fra tårnet der det holdes fanget... |
|||||||
|
Anmeldelse: Selve filmen begynner med at vi får se en begravelse ved en kirke. Kvinnene griner og mennene er preget de også i det man ber for den døde. Bak gjerdet finner vi en mann og hans pukkelryggede hjelper. Mannen ber hjelperen holde seg borte så de ikke trekker for mye oppmerksomhet bak gjerdet der de står og kikker. Folkene begynner å forlate kirkegården og graveren fyller igjen graven med jord. Han tenner seg en røyk etter velendt arbeid og tar med seg spade og hakke og forlater gravplassen han også. Akkurat da slår mannen og han hjelper til. De graver opp graven og tar med seg kisten. De må skyndte seg så de klarer å fyllbyrde oppgaven før det blir månelyst. På vei tilbake stikker de innom en galge der de kutter ned en hengt person. Mannen forteller at hjernen er ødelagt og de trenger en skikkelig hjerne. Deretter ser vi hjelperen som kikker inn vinduet til et studiested der det er flust med unge bra hjerner. Der er de midt i en forelesning om hjernen og en død person er med under en disseksjon. Etter forelesningen bryter hjelperen seg inn og tar med seg en hjerne som er lagt på sprit. Han er ikke så nøye på det og knuser glasset med den normale hjernen og tar istedet med seg den unormale menneskehjernen hjem til sin herre. Vi får også se en dame ved navn Elizabeth som snakker med en mann som heter Victor Moritz. Hun sier at han må hjelpe henne. Hun har nå fått et brev fra sin kjære Henry. Hun er redd og brevet som hun har lest om og om igjen bekymrer henne og hun forstår ikke helt hva som er meningen bak ordene. Brevet lyder som følgende: ‘Du må ha tro på meg Elizabeth. Vent. Mitt arbeid på komme først, til og med før deg. Om natten uler vinden i fjellene. Det er ingen her. Nysgjerrige øyne kan ikke kikke inn i på min hemmelighet. Jeg lever i en forlatt tårn nært byen Goldstadt. Bare min assistent er her for å hjelpe meg med mine eksperimenter.’. Elizabeth forteller at hun er bekymret for hans forskning som han sa at var så nært en oppdagelse av noe så fantastisk at han tvilte på sin egen forstand. Filmen bygger på britiske forfatteren Mary Shelley's debutroman som ble utgitt anonymt i 1818 med samme navn som filmen. Boken regnes av mange som den første science fiction-romanen og som en av de tre storegrøsserromanene i eldre tid ved siden av Robert Louis Stevensons ‘Dr. Jekyll og Mr. Hyde’ og Bram Stokers ‘Dracula’. Her får man se den første langfilmen om Frankenstein og hans monster. Da filmen kom ut var det en av de merkeligste historiene som var laget storfilm av. Historien dveler med de to store mysteriene av skapelsen i både liv og død. Selve historien er jo interessant på flere punkter. Mennesket har jo siktet rundt det å skape liv eller forstå hvordan det blir til i generasjoner. Her får vi et tenkt scenario som er skrevet på begynnelsen av 1800-tallet om en mann som lager en maskin som blåser liv i dødt organisk materiale. I dag er man jo langt fra å klare noe slikt, og det er også strenge regler for å forske på mennesker å tukle med liv. Det hele var til og med så skremmende den gangen at man valgte å ha en sekvens før filmen begynner der en presenterer filmen og advarer folk om at dette nok vil gi deg grøss og skremme deg og at om noen er i tvil om de vil se dette så må de forlate salen. Filmen begynner med å bygge opp en bra stemning mot det som skal komme. Man aner akkurat hva som er i gjerdet og det spennende her er å virkelig få se dette monsteret. Det er den ikoniske skrekkfilmskuespilleren Boris Karloff (Scarface, The Mummy) som spiller monsteret her og det er han svært god til. Det er hans innsats som dette monsteret som ble et fenomen på folkemunne og skremte folk verden over i generasjoner framover. Alle vet hvordan Frankensteins monster ser ut enten de har sett denne filmen eller ikke. Monsterets framtoning er som en slags zombie som istedet for å bite folk forsøker å bruke sin kraftige kropp til å ta livet av dem som kommer i hans vei. Her får man klassiske scener fra tårnet til Frankenstein når han forsøker å få liv i sitt monster ved hjelp av energien i lyn den stormfulle natten. Og scenen der Frankenstein triumferer stort med replikken ‘It's Alive! It's Alive!’ er gått inn i filmhistorien. De beste med denne filmen er å følge monsteret i aksjon på frifot. Man liker å oppdage hvordan han er. Her får man eksempelvis en scene der monsteret leker med en uskyldig liten jente. Man får også en slags merkelig medfølelse for monsteret som virker som en ulykkelig mann som ikke er skyld i at han er skapt. Monsteret famler rundt i blinde og man føler at han ikke er ond tvers i gjennom, men tyr ofte til vold for å løse problemer. Han er jo også grei helt til Frankensteins assistent begynner å plage monsteret, da utløser det fryktelige ting i monsteret. Filmen er ganske kort med sin litt over en time lange spilletid, men det hele er svært underholdende hele veien. Det er ikke rart at dette ble en klassiker for selv om det ikke er så skummelt i dag så skjønner man at dette nok var drøy kost for folk som gikk på kino på 1930-tallet da folk aldri beveget seg mer enn noen mil fra hjemstedet sitt i løpet av livet. Filmen kan kanskje virke litt enkel på folk i dag, men dette er ganske ikonisk for sin tid. Man klarer å skape mye spenning her og det er svært interessant å følge historien selv om en aner hva som kommer til å skje lenge før det skjer så er det noe ved å oppleve hva som skjer likevel. Dette er også en film man har hørt mye om og som føler man bør ha sett i løpet av livet. For min del synes jeg det er svært fornøyelig å se eldre skrekkfilmer å se hva som ligger i dem og dette er absolutt en av de bedre. Filmen er bra intens hele veien og jeg liker også godt sci-fi-aspektet ved det hele som jeg også liker bra. Det er bra gjort at en film fra begynnelsen av nittentredvetallet ikke er kjedelig et sekund å se. Noe kommer nok av min brennende interesse for film og det å hele tiden oppleve nye ting. Jeg synes faktisk at eldre filmer som denne virker veldig eksotisk og kan være vel så underholdende å se som en god film nå til dags. Det er også veldig kult å se hvordan man har valgt å løse alle utfordringer her og spesialeffektene er jo også svært fornøyelig for sin tid. Denne filmen klarer å skape en del filmmagi og framstilles av mange som den viktigste skrekkfilmen som noen gang er laget. Jeg fikk ikke like mye gåsehud som da jeg så stumfilmen Nosferatu fra 1922 som virkelig er et mesterverk innenfor skrekkfilm, men Frankenstein viste at den hadde en del klassiske øyeblikk å by på og som en god skrekkfilm så eksponeres heller ikke monsteret for mye slik at man hele tiden sitter å venter på mer av det. Man klarer med både sminke og skuespill å skape illusjonen om monsteret slik at det til og med engasjerer selv den dag i dag når man ser dette. Om du ikke har sett Frankenstein så er den verdt en time av livet ditt for å finne ut av hva dine forfedre kan ha sett på kino. Jeg ender på en femmer for en film som leverer bra til tider og er svært interessant å få med seg. |
|||||||