|
Anmeldelse av Frankensteins brud [ Bride of Frankenstein ] - Film (1935)
|
Film: Bride of Frankenstein (1935)
Kategori: Grøsser, Drama, Sci-Fi, Romantikk
Land: USA
Regi: James Whale
Spilletid: 75 min
Mediarating:
 4.9 av 6 |
|||
|
Serie: Frankenstein | Victor Frankenstein (2015) | I, Frankenstein (2014) | Frankenstein's Army (2013) | Frankenstein (2004) | Frankenstein (2004) | Mary Shelley's Frankenstein (1994) | Frankenstein 90 (1984) | Young Frankenstein (1974) | Andy Warhol's Frankenstein (1973) | Frankenstein '80 (1972) | Frankenstein's Bloody Terror (1968) | Frankenstein Created Woman (1967) | Jesse James Meets Frankenstein's Daughter (1966) | Frankenstein's Daughter (1958) | The Revenge of Frankenstein (1958) | The Curse of Frankenstein (1957) | Bud Abbott And Lou Costello Meet Frankenstein (1948) | House of Frankenstein (1944) | Frankenstein Meets the Wolf Man (1943) | The Ghost of Frankenstein (1942) | Frankensteins sønn (1939) | Frankensteins brud (1935) | Frankenstein (1931) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (21 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Vellykket oppfølger med flere strenger
Publisert: [ 23. April 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Landsbyfolket er fornøyd når de tror at det forferdelige mordermonsteret er endelig er død. Men monsteret har på snedig vis klart å komme seg unna flammene. Også Doktor Frankenstein kommer fra ulykken med livet i behold og det er hans kjæreste Elizabeth veldig glad for. En natt kommer Doktor Pretorius på besøk til Frankenstein og insisterer på at de må jobbe sammen som to ferente forskere. Etter 20 år med hemmelig forskning har også Pretorius klart å skape liv på sin egen måte. Sammen drar de hjem til Pretorius for å se på hans forskning som er annerledes enn Frankensteins og han tror at om de putter sine hjerner sammen så kan de skape noe helt eget. De har jo nå en mann i monsteret til Frankenstein, nå vil Pretorius skape en kvinne sammen med Frankenstein slik at de kan legge grunnlag for en helt ny rase. Monsteret blir fanget, men er så sterkt at ikke noen klarer å holde på det. Nå lurer Frankenstein og Pretorius på om kjærligheten kan temme monsteret... |
||||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at det er uvær ute en mørk natt med både lyn og torden. På toppen av en høyde ligger en borg i mils omkrets fra nærmeste naboer. Det lyder fornem fiolinmusikk inne i herskapsbolien og en tjenerinne går tur gjennom det svære huset med hundene. I vinduet står Lord Byron og bryter ut at den grove og primitive forestillingen som naturen kommer med når den er på sitt værste og så sitter de tre elegante dannede skikkelsene inne og koser seg glugg i hjel. Han ber Mary komme og se på stormen med ham. Hun sier at han vet hvordan lyn alarmerer henne. Så ber hun Shelley tenne stearinlyset for henne. Lorden sier hun er en merkverdig skapning når hun er redd for mørket og blir redd av lynet, og så har hun klart å skrive et eventyr som virkelig sendte iskald grøss inn i blodet hans. Han synes det er rart at hun har et Frankensteinmonster inni i seg som kommer ut på papiret. Hun mener at hun ville skrive noe annet enn en enkel kjærlighetshistorie. Og hennes formål var å skrive en moralsk leksjon over straffen som kommer når man våger å emulere Gud. Vi får også se litt materiale fra den forrige filmen som begynner med gravfølget. Frankenstein og hjelperen stjeler kisten og liket etter gravfølget har forlatt begravelsen. De tar også med seg liket som henger fra en galge. Så får vi se Frankenstein som bygger opp sitt monster og gir det liv. Etter hele første film er summert opp. Så får vi høre at Mary har resten av historien også som vi ikke fikk med oss i første film. Og siden det er en passende natt for litt grøss og monstere vil hun fortelle oss videre om hva som hendte. Med en gigantsuksess som Frankenstein var det vel ikke noen bombe at det ville komme en oppfølger. Her maler man bra videre på historien fra første film om Frankenstein og hans monster. Det interessante med Frankenstein er det ikoniske monsteret spilt av den særegne måten av Boris Karloff. Sminken er jo også veldig ikonisk og det er noe helt spesielt med denne monsterskikkelsen. Her får man som tittelen antyder også et motstykke for monsteret og det en bedre halvdel til og med. Her får vi se mye mer til Frankensteins monster enn vi får i den første filmen. Vi får se det litt misslykkede triste monsteret som ingen helt forstår. Han lever litt i sin egen verden og kan ikke kommunisere med andre fordi alt han får fram er bare kroppsspråk og grynting. Og når man ser ut som han gjør så er jo alle veldig skrekkslagen hver gang de ser ham. Her får vi også se en litt mykere side av ham. Det er litt smårørende når en blind mann som er flink på fiolinen tar seg av monsteret og gir det husly. Monsteret er jo bare vant til å bli jaget rundt og aldri finne ro. De finner tonen sammen som to kamerater på et team. Den ene kan ikke se og den andre kan ikke snakke. Det er noe eget med dette monsteret som man aldri helt hvor man har hen. Som et missfoster som ikke er skyld i sin ulykkesskjebne så synes man han ikke bare er skummel og får en del sympati for ham også. Den blinde lærer opp monsteret så det kan lettere bli en del av samfunnet, men idyllen varer ikke lenge og så er det påan igjen for monsteret. Jeg må si jeg var litt skeptisk til hvordan en oppfølger ville fortone seg her. Man har jo beholdt samme regissør som i første film, men det var ingen garanti for at dette også ville bli en suksess bare med det som utgangspunkt. Det er jo en artig vri å begynne med at forfatteren skal fortelle videre hva som skjedde etter den første delen av fortellingen som vi fikk med oss i forrige film. Tittelen hørtes jo også litt klein ut, så jeg hadde ikke høye forhåpninger når jeg satt meg ned med denne filmen. Men denne filmen greier å følge opp første film ganske greit. Man får servert mer av det man likte med den første filmen og i tillegg bringer man det hele litt videre. Her får Frankenstein dannet en allianse med en annen forsker som er like gal som det Frankenstein var i første film. Og temaet som i utgangspunktet var litt søkt blir ikke mindre søkt av denne konstellasjonen, men når det hele er gjort såpass klassisk som dette så sluker man det jo rått. Også for en sci-fi-elsker er det jo kult å se at man fikk servert gode sci-fi-filmer også før i tiden. Spesialeffektene er svært gode for sin tid og det kan ikke bare ha vært enkelt å lage denne filmen med alle de små menneskene som løper rundt på og er på glass her mens man ser forskerne i skikkelig størrelse ved siden av. Det er i det heletatt mye som fungerer ganske bra her. For min del er det noe eget med den første filmen, men denne filmen klarer også å skape noe magi. Det enkle konseptet viser at det var rom for enda en annen film som er forsøkt raffinert og videreutviklet fra den første. Det er jo selvsagt kanskje best å oppleve monsteret første gang man fikk det servert, men dette kapittelet var jammen meg ikke ille og overrasket faktisk ganske bra. Man får bedre fram at monsteret ikke bare er ondt og faktisk er litt missforstått og her får han også blomstre litt mer enn i første film. Slutten her er jo også svært klassisk og svært passende for en slik film. Jeg skal være den første til å innrømme at det ser og høres litt rart ut til tider, og den første filmen er enklere og mer rendyrket i sin form. Denne oppfølgeren er mer komplisert og spiller på flere strenger. Det andre kapittelet kom absolutt opp mot det første og jeg ruller også her en femmer på terningen for en bra vellykket film i dette også. |
||||
