|
Anmeldelse av Bandits - Film (2001)
|
Film: Bandits (2001)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Komedie, Kriminal, Romantikk
Land: USA
Regi: Barry Levinson
Spilletid: 122 min
Datoer:
| 2001-11-30 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.7 av 6Keyword:
Bruce Willis
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
En lite morsom og mindre underholdende film uten signatur
Publisert: [ 21. Juni 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Dette er historien om Joe Blake og Terry Collins som blir av media beskrevet som de mest suksessfulle bankranerne i USAs kriminalhistorie. En tid før de blir skutt under sitt siste kupp satt de i Oregon statsfengsel. Joe får en dag lyst til å ligge i en komfortabel seng og spise en cheeseburger. Han ser en betongbil som foretar renovasjonsarbeid i luftegården og Joe legger to og to sammen og ser på dette som hans vei ut av denne dritten. Joe kaster seg inn i betongbilen og Terry klarer såvidt å henge seg på planen. Sammen bulldoser de seg ut av fengselet med denne kraftige bilen som tåler mye juling. De blir jaget av politiet, men bruker sine evner som tyver til å skifte biler ofte og forsøke å holde noenlunde lav profil. De bryter seg inn i et tilfeldig hus og overnatter de og snart blir de kjent som ‘Sleepover Bandits’. Terry kommer opp med en plan om å kidnappe å overnatte hos en bankdirektør og ta hans nøkler og adgangskoder og robbe banken på morgenen før folk kommer på jobb. Joe synes ideen er super. De velger seg Oregan Bank og kommer på besøk til bankdirektøren og tilbringer kvelden sammen med ham og hans familie. Morgenen etter raner de banken og stikker av akkurat som planlagt. En husmor ved navn Kate Wheeler stikker av hjemmefra når hennes ekteskap skranter. Hun ender tilfeldigvis opp med Terry og Joe. Og begge de to ranerne faller for Kate og et trekantdrama oppstår. Ranerlivet blir ikke helt det samme etter dette... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at McCormick fra Los Angeles-politiet ber Joe Blake og Terry Collins kaste ned sine våpen og komme ut av bygningen med hendene over hodet. Inne i banken befinner de to ranerne seg med alle ansatte og kunder linet opp på siden. Terry sier ironisk at et siste stort ran var en flott ide. Han mener at det er Joe sin feil og kaster posen med byttet mot ham. Terry sier at Joe vet jo alltid best hva han gjør. Det eneste Joe har fått til er at de begge er fanget i en bank kalt Alama omringet av politiet. Politiet på utsiden sier at det er verdt å notere seg at disse ranerne ikke har brukt vold i noen av bankranene deres, så de mener det er bare å holde seg helt rolig. En TV-reporter forteller at Joe Blake og Terry Collins har gått tom på flaks og at de må kunne noen gode triks for å komme seg ut av dette fordi foran Almobank ligner en real krigssone. Spesialstyrkene kommer inn og helikoptrene svirrer i luften mens titalls våpen peker mot banken. Joe i banken sier så til Terry at Lao Tzu sier at selv de mykeste ting kan gå igjennom en hest som usynlig vann. Terry mener at det var en komplett ubrukelig opplysning. Terry føler seg fanget som en rotte og hans skjebne kan lett være en tidlig død. Han maler så videre på at det var en superdårlig ide å ta Kate Wheeler som gissel. Joe mener at de ikke hadde noe valg fordi hun ellers ville gått til politiet å tystet. Terry mener at de kunne bare ha skutt henne. Fordi de lot henne gå så er hun skyld i at politiet står å banker på døren med alt de har av ressurser for å fakke dem. Filmen begynner jo med slutten og det blir veldig klart alt for tidlig hvilket løp man legger opp til her. Man forsøker å male på en historie om et trekantdrama med to ranere og en dame, men det blir alt for tynt i lengden og luften går ut av ballongen her allerede før filmen er i gang. Resultatet er blitt en noe treg affære som aldri makter å engasjere deg nok til å omfavne dette. Det er jo folk der ute som liker denne filmen, men for min del har jeg aldri klart å få den helt store entusiasmen for dette dramaet som mangler driv og interessante momenter. Det føles her som om man egentlig ikke hadde nok handling i filmen og at man bare haler ut tiden med litt innsydd drama underveis. Man kunne med fordel ha livet dette opp litt og ikke gjort det så trist og kjedelig. Det gjelder egentlig alt fra musikkvalg til skuespill og ellers stemninger i filmen som fungerer bare helt okei. Karakterene er også noe enkle her med den hypkondriske Terry, den småkarismatiske Joe og den søte, desperate og ulykkelige Kate i tillegg til Joes venn i stuntmannen Dog som kjører fluktbilen i ranene. Filmen er regissert av Barry Levinson som er mannen bak populære filmer som Good Morning, Vietnam og Rainman. Her har han laget en helt annen film som er langt fra like vellykket som de nevnte. Denne filmen sliter litt med at den ikke har nok signatur. Den blir for lavmelt og fungerer ikke som et stykke underholdning for alle. Filmen har noen smarte og småmorsomme replikker, men ingenting som man ler noe særlig av. Selv ikke Bruce Willis, Billy Bob Thornton eller Kate Blanchett klarer å redde denne filmen fra å bli noe man liker å anbefale videre. Dette forsøker å være en kriminalkomedie iblandet litt drama og filmen lykkes ikke noe særlig på noen av de frontene. Filmen mangler litt driv og man føler ikke skuespillerne klarer å få fram sjarm mellom seg. Den så vanlig patente Willis er virkelig malplassert her og heller ikke Thornton klarer å tilføre noe til denne filmen og de to ser egentlig som to triste sirkusklovner. Det er også innslag underveis med reportere fra TV, som man egentlig burde ha droppet helt her ettersom de scenene bare er med å trege ned affæren ytterligere. Filmen er også alt for lang og burde vært klippet ned minst en halvtime. Det blir for mye dikkedering og man kunne ha spart seg for mye av det fjollete dramaet som er et forsøk på å skape liv i filmen, men som bare oppleves som slitsomt. Det er ikke kult å se på Kate Blanchett når hun overspiller en kokkeleringsseanse der hun rocker til ‘I Need a Hero’. Det er en rekke andre slike hjelpeløse scener som egentlig ikke passer helt inn i filmen. I det store og det hele har jeg vært veldig negativ her og det er jo på sin plass når man får en film presentert med virkelig store navn på plakaten. Også sjangeren action og komedie lokker jo veldig mange til seg, men denne filmen byr på alt for lite av det man vanligvis pleier å få i gode actionkomedier. Dette er egentlig mye mer slitsomt enn det er morsomt og actionen er ikke stort å rope hurra for den heller da den er for ordinær og litt for nedtonet til å skulle tiltrekke seg de hardeste actionjunkiene. Man forsøker seg også med litt romantikk her for å pumpe inn et nytt element i filmen for å spe på underholdningsverdien, uten at det hjelper nevneverdig det heller. Filmen er ikke direkte dårlig, men den utpeker seg aldri og skiller seg ikke ut i mengden på andre måter enn at man ikke får noen stor filmopplevelse av å se dette. Og det er jo litt synd når man får så mange flinke folk som samles for å gjøre en film. Man har egentlig bare valgt en god del elementer tatt fra andre filmer og satt dem sammen slik at man føler det ikke er noe nytt her. Ikke er filmen særlig bra regissert eller klippet heller. Det hele er alt for enkelt presentert og man føler ikke at det man får utfordrer eller underholder og det hele blir veldig gjennomsnittlig filmmakeri. Filmen har også tapt seg med årene og var bedre ved forrige gjennomsyn. Det er litt vanskelig å finne ut av hvem denne filmen egentlig er laget for. Definitivt ikke for meg ihvertfall selv om jeg skal innrømme at filmen er helt ok å titte på om en ikke har noe bedre fore. Man forsøker seg på en smart slutt som man kan forvente ut i fra åpningsscenen, men det blir en litt for mager trøst opp i det hele. Med den slutten virker filmen nesten enda mer tafatt og et forsøk på å skulle bligjøre alle. |
|||
