Det hele begynner på begynnelsen av 1600-tallet i London. Skuespillerforfatteren Benjamin Johnson blir arrestert og det eneste han har på seg er en penn og noen blanke ark. Han blir forhørt om skuespillene som ble gitt til ham av Jarlen av Oxford. Johnson sier at han ikke vet noe om dem, men forhørerne tror han lyger. Så hopper vi fem år tilbake i tid. Will Shakespeare jobber da som skuespiller på Benjamin Johnsons teater og han er svært populær hos publikum. Benjamin Johnson skriver de komiske skuespillene og havner for det også ofte i kasjotten da noen fornemme folk i samfunnet føler seg støtt av noe av det som spøkes med i stykkene. Noen begynner å få ideer om at når flere tusen sjeler lytter til en manns ideer, slik det blir gjort gjennom skuespillene, så er det en stor makt. Noen har plukket opp en korrespondanse mellom William Cecil og kong Jakob av Skottland. Cecil nærmst lover ham tronen. Elizabeth som styrer er gammel og syk og vil nødig velge en skotte på Tudor-tronen. Mektige menn jobber for å forsikre at rett mann etterfølger henne på tronen. Jarlen av Oxford er god med både poesi og sverd og skjenker sine stykker i anonymt til Benjamin Johnson, men Johnson vil ikke bruke sitt navn på stykkene. Når ingen vil ta kredit for skuespillene stepper Will Shakespeare inn. I kulissene går et annet spill om å kontrollere tronen...

Filmen åpner med at vi får se en amerikansk storby ovenifra. En eldre mann kommer ut av en gul taxi. Han betaler sjåføren går videre. Like ved ligger et teater som viser et stykke som heter Anonymus. Den gamle mannen entrer dette teateret og kommer seg bak i scenen der det jobbes på spreng for å gjøre klar til teaterforestillingen. Han kommer inn på scenen og leverer en mappe til en mann kledd i svart. Den gamle mannen er svært andpusten og mannen i svart sier at det var jammen meg på tide og så tar han med seg mappen og er på farten med det samme. Den gamle mannen står igjen på scenen og snart trekkes sceneteppet fra og han begynner å framføre en monolog om Shakespeare. Han forteller at han er historiens mest oppførte med hele 37 skuespill for scene, 154 sonetter og flere fortellende dikt som sammen er kjent som de ypperste åndelige uttrykk på det engelske språk. Men likevel har ikke et eneste manuskript blitt funnet som er skrevet av Shakespeares egen hånd. Han var født som en hanskemakers sønn, og med en latinskoleutdannelse, reiste han til London. Der ble han, i følge historien, skuespiller, og til slutt skuespillerforfatter. Han døde i en alder av 52 år gammel. Da etterlot han seg en hustru og to døtre, som i likhet med Shakespeares far var analfabeter. Han testamenterte sin hustru sin ‘nest beste seng’, men testamentet nevnte ingen bok, og heller intet manuskript. Vår Shakespeare er en gåte og en ånd. Den eldre mannen tilbyr oss derfor en annerledes historie. En dystrere historie om penn og sverd. Om makt og svik. Om en scene som ble erobret og en trone som ble tapt.

William Shakespeare er et stort mysterium for mange. Hvem var egentlig denne mystiske mannen som man nesten ikke vet noe om. Er det virkelig han som har skrevet alle disse teaterstykkene som er de mest populære i hele teaterhistorien. Er det en mann som står bak alt dette? Hva er egentlig sannheten om Shakespeare? Denne filmen forsøker å gi oss en mulig teori om hvordan det hele kan ha hengt sammen. For mange blir nok kanskje det litt søkt, men om man lar seg rive med på notene her så får man grei underholdning. Historien er greit sydd sammen, men den forsøker å virke skarpere og mer komplisert enn det den egentlig er. Det blir også litt mye fokus på andre ting enn bare Shakespeare. Man skulle nok ønske til tider at dette forsøkte å bruke mer tid på selve Shakespeare og gåten rundt ham og med mer fokus på skrivingen hans. Man kan jo bare gjette hvor mye dette har rot i virkeligheten.

Roland Emmerich lager her en totalt annerledes film enn man er vant til å se ham gjøre. Han er jo kjent for å laget filmer som Stargate, Independence Day, The Day After Tomorrow og 2012. De fleste av hans filmer er rene popcornfilmer, og derfor blir overgangen til det man får presentert her ganske stor. Her forsøker han å skape noe mye mer kunstnerisk og skarpt. Dessverre lykkes han ikke helt i alt han prøver seg på her. Denne filmen gaper over for mye og det kan også gå litt for raskt i svingene i begynnelsen her. Filmen åpner på en scene slik man er vant til å oppleve Shakespeare, og etter dette kastes mann inn i den filmen man her opplever. Noen av slutningene virker noe enkel og ting er pakket inn i en fin filminnpakning. Filmen ser bra ut, men det hjelper ikke til å nå hele veien her når ikke innholdet virker så engasjerende som man jo forventer av en slik film. Nerven i filmen er ikke alltid til stede og det blir litt småkjedelig også innimellom til tider. Man kan se dette bedre for seg i hendene til eksempelvis regissøren Terry Gilliam som jeg tror hadde greid å få mer ut av dette enn det Emmerich makter. Man mangler mer kunstnerisk vri som dette kunne kledd mer av.

Dette mangler litt dybde og man ønsker å få mer enn det filmen kan tilby. Man hadde kanskje forventet å få mer av et mysterium og mer drama i kulissene. Denne sidehistorien om å kontrollere tronen virker litt påklistret for å kunne ha noe mer spennende å presentere i filmen. Det at ting virker for konstruert her er ikke like lett å svelge til en hver tid. Om man skulle lagt seg helt på den grenen så hadde det vært bedre om man hadde kjørt det helt ut og forsøkt å lage dette som om det skulle vært et Shakespearestykke med snedige vrier. Det man får her blir igrunnen litt for blekt i lengden og makter aldri helt å underholde deg til det fulle. Det blir ikke bedre av at man hopper så mye fram og tilbake i tid på en litt rotete måte som skaper litt forvirring de første gangene det skjer og man skjønner ikke alltid hva man vil med alt man får presentert her. Man skulle ha greid å fått mer brodd og snert i dette. Dette blir servert som en dramathriller og ting flyter greit, men som sagt så blir man litt skuffet over at dette ikke har mer å by på. Filmen er dog grei å se og man får noen interessante vinklinger på ting rundt Shakespeare og hans diktning. Anonymous kommer seg noe etter hvert, men ikke nok til at man virkelig omfavner dette som stor underholdning.