| Logo
Anmeldelse av Killing them softly - Film (2012)
Film: Killing them softly (2012)
Kategori: Kriminal, Drama, Thriller
Land: USA
Regi: Andrew Dominik
Spilletid: 97 min
Datoer:
| 2012-11-02 | Kinopremiere | Norge |
| 2012-11-30 | Kinopremiere | USA |
Mediarating: 4 av 6
Keyword: Bok, Brad Pitt

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (44 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (2)
[2012-10-31] - Annerledes og krevende gangsterfilm av Tore
[2012-10-31] - Bortkastet Brad Pitt av Jacob



Anmeldelsen:

Rå, brutal, vulgær og realistisk affære, men kanskje litt lite handling

Publisert: [ 19. November 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Markie Trattman holder stadig pokerlag med sine gangsterkamerater. Han er en skikkelig skøyer som ofte drar ting veldig langt. En kveld raner han sitt eget pokerlag for alt utbyttet. Senere forteller han det til sine pokervenner i full fortrolighet at det var han som gjorde det og han kommer unna med det fordi folk synes det var litt artig. Denne historien har selvsagt nådd ut på gaten. Og Johnny Amato får en lys ide. Han får med seg to karer i Frankie og Russell og de får oppdraget med å rane pokerlaget. Planen er at Trattman skal få all skylden for ranet. Selv om alt ser ut til å gå veldig bra veldig lenge så blir ting mye mer komplisert når den tøffe Jackie Cogan blir blandet inn for å finne og drepe de skyldige...

Anmeldelse:
Filmen har overraskende lite handling. Det slår en at man blir litt vel hungrig når ting først skjer fordi ting drar veldig mye ut her og det blir mye snakk om voldshandlinger som skal komme uten at det skjer så mye. Og når ting først skjer så er de ganske raskt over. Med andre ord er dette en film med veldig mye dialog og lite handling. Det er også litt krevende å følge all dialogen fordi det er så mye av den. Derfor blir denne filmen lett litt mye lekser for mange. Ting kan med det kanskje også virke litt kjedelig. Realismen er jo bra her og historien er absolutt noe som virkelig kunne skjedd. Det er også hovedvekt på dramaet i filmen og for noen kan dette kanskje bli litt for virkelighetsnært. En del av voldsscenene er veldig brutalt presentert, men bra realistisk og man draes aldri ut av filmen på noen steder. Om man ikke tåler mye vold i film kan dette bli veldig drøyt til tider. Spesielt er en scene der en mann blir kraftig banket opp så han både blør og kaster opp. Det skal dog sies at det ikke er så mye vold i filmen om man slår sammen den tiden man utsettes for vold i filmen, men det er ofte dratt ut med mye ‘slow motion’ og såpass voldsomt at det sikkert sitter lengre i og man får følelsen av at det er mer vold her enn det som er tilfelle.

Hvis du skal se denne filmen så aldri finn på å se traileren fordi den viser alle de scenene der det virkelig skjer noe. Man får også et helt annet inntrykk av filmen på traileren enn det man får når man ser filmen. Gjennom traileren så ser dette ut som en actionfylt og kvikk thriller, men det er dette ikke. Dette er mer et seigt drama med rå humor og svært lite action. Man gjetter også litt raskt hvordan dette kommer til å gå fordi ting er mye gitt etter hvert som man ser. Med å følge karakterene og hvordan de ter seg så vet man hvilke personer som blir knertet og hvorfor. Noen er for dumme, andre er for smarte og andre igjen er uskyldig men har svin på skogen i fortiden. Det er dog noen scener som stjeler mye av showet her. Som sagt så får man mye av dem presentert på traileren, men det er en godbit som ikke i sin helhet er brettet ut på traileren slik at man føler man får litt ekstra underholdning. Jeg sikter til en henrettelsesscene i ‘slow motion’ der en mann kjører opp på siden av offeret og skyter han gjennom sidevinduet på bilen. Denne scenen er også dratt veldig ut og man får en symfoni av skyting med kuler, blodsprut og glassbiter som spretter rundt i en visuelt treffende affære på filmlerretet. Man får litt flashback til filmer som Bonnie and Clyde som rystet folk den gangen den kom ut i 1967. Dette ryster nok ikke like mye i dag, men dette gir sin effekt også.

Filmen forsøker seg også på å være en slags komedie. Humorpoenger er posjonert ut hele veien underveis her, men de er ikke særlig vellykket. For min del skjønte jeg at det skulle være morsomt, men det hele ble litt for drøyt for min del for at jeg skulle trekke på smilebåndet. Jeg så filmen i en full mediumstor sal, og der var det bare en håndfull som lo av de innlagte poengene. Jeg flirte bittelitt av omtrent to poenger, men det var det. Dette ble alt for svart humor for min del og nr ting i tillegg er såpass realistisk, så får pipen med ett pipen raskt en annen lyd og det skal litt mer til før man føler at ting ikke er passende å le av. Dette er selvsagt en hårfin balanse, men denne filmen klarte ikke å få med majoriteten på sine råe, brutale og vulgære poenger.

Denne filmen er regissert av Andrew Dominik som står bak en annen kvalitetsfilm i Mordet på Jesse James. Men i motsetning til den filmen, så er denne filmen litt mer stillestående og man føler ikke helt at filmen klarer å nå de store massene. ‘Killing Them Softly’ er en smal og veldig spesiell film. Det er en film som man ikke finner så mye maken til. Men dessverre tror jeg dette blir litt smalt for folk flest. Dominik skal dog ha noe ros for at han har fått utrolig mye ut av veldig lite her og filmen er dyktig laget med en del filmsnaks fordelt utover i filmen. Inntrykket blir litt piffet opp og med noen scener innimellom som gjør dette verdt å se så har han klart å lage en bra gjennomført kald film, men som sagt for folk flest tror jeg dette blir litt for lite engasjerende. Men i det store og det hele så klarer man ikke Andrew Dominik å maskere at dette nok er en litt for tander filmaffære. Man har jo også forsøkt å redde det hele inn igjen med en del store navn. James Gandolfini og Ray Liotta leverer karismatiske roller som gir noe tilbake til filmen, men den store stjernen Brad Pitt blir egentlig litt for anonym i denne rollen han har fått tildelt som Jackie Cogan. Cogan i Pitts skikkelse er hverken kul eller noe man føler med. Han er bare gjennomført kald på en måte som en hver skuespiller kunne greid å håndtere med letthet.

For å oppsummere så er dette en veldig spesiell film som ikke er helt slik som den ser ut som på forhånd og ikke slik man kort sagt forventer det. Realismen står i fokus og det hele er ting man ser for seg kunne skjedd hvor som helst der våpentettheten og gangsterne finnes i større lag. Filmen har også et budskap å komme med og man blander inn et litt kritisk syn på amerikansk politikk. Det hele koker til slutt ned til at Amerika handler bare om å gjøre forretninger og når folk får sine penger så er de fornøyde. Tittelen er også bra inkorporert i filmen og man får godt forklart hvordan ting henger sammen. Man lurer ikke på så mye når rulleteksten kommer om en har fulgt greit med her. Det er litt vanskelig å skulle sette et terningkast på det hele, fordi dette er langt fra en dårlig film på noen punkter, men som sagt så kan dette nok bli litt langtekkelig for den vante actionjunkie. Og så har man jo det poenget med at folk flest får inntrykk av at man får noe helt annet enn det denne filmen gir. Jeg var forberedt på hva jeg skulle få, så jeg ble hverken skuffet eller overrasket, men kunne nok ønske at dette hadde bydd på mer underholdning. Dette var i følge mine observasjoner som en mye enklere dramaversjon av Pulp Fiction, bare mye mer tander og en del mindre minneverdig.