|
Anmeldelse av Killing them softly - Film (2012)
|
Film: Killing them softly (2012)
Kategori: Kriminal, Drama, Thriller
Land: USA
Regi: Andrew Dominik
Spilletid: 97 min
Datoer:
| 2012-11-02 | Kinopremiere | Norge |
| 2012-11-30 | Kinopremiere | USA |
Mediarating:
 4 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (44 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Annerledes og krevende gangsterfilm
Publisert: [ 31. Oktober 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Leiemorderen Jackie Cogan skal undersøke et kupp begått under et mafiabeskyttet pokerspill. Vi er i New Orleans i 2008, presidentvalgkampen er i full sving og selv de kriminelle i byen lider under finanskrisen og de økonomiske nedgangstidene. |
|||||||
|
Anmeldelse: I mang en scene går nemlig politiske diskusjoner og lovord fra begge de to presidentkandidatene Barack Obama og John McCain i bakgrunnen, på radio, tv og liknende, mens folkene i filmen strever med sine dagligdagse gjøremål, problemer og kriser. Den røde tråden er altså den økonomiske krisen USA var i, og i stor grad fremdeles er i, og hvordan ulike samfunnsinstanser og enkeltpersoner prøver å få livene til å gå opp til tross for politikeres lovord og utsagn om at ’vi står sammen i krisen’, noe filmen mener absolutt ikke stemmer i realiteten. Tro altså ikke at ”Killing them softly” er en tradisjonell hardbarka actionthriller med ingrediensene skyting, biljakter og annet stæsj! Her hoppes det elegant over de mer ventede handligsmettede actionscenene og istedenfor drives det hele fremover med dialog, tung lang dialog! Mang en scene simpelthen nærmest drukner i lange samtaler, både om forståelig og mindre forståelig innhold. Faren for å sovne underveis er slik skremmende stor, selv om man trolig bare har prøvd å skulle virke interessant, på et nivå som overgår den tradisjonelle kinogjenger. En skal følgende ha meget god tolvmodighet om man finner mye av dette interessant. Det er i verste fall som en dørgende kjedelig, lang og for de aller fleste totalt uinteressant dialogtung episode av ”Sopranos”, som et samfunnspolitisk kritisk drama av en mafiafilm. Bortsett fra et par dramatiske scener, blant annet en på alle mulige måter lang fullstendig uinteressant voldsscene, er det lite som kan minne om klassisk kommers film her, bare så dere er advart liksom. Rent humormessig funker det heller ikke. Enkeltkarakterer klarer bare delvis å bringe frem smilehullene, dette mye fordi vi har sett liknende filmatiske figurer før, men også rett og slett fordi det ikke er grunnleggende morsomt gjenkjennelig for oss. Det skal dog roses for spesielt én bestemt billedlig vakker skytesekvens i en bil, en scene som ellers sett i den store sammenhengen virker ganske rar all den tid den ikke ”passer” med resten av helheten, som om regissøren plutselig fikk en flott kreativ men kort periode over seg. Det er litt som Tarantino, hans ”Pulp Fiction” og ”Reservoir Dogs”, men bare litt altså. Regi- og uttrykksmessig er ”Killing them softly” altså både personlig, annerledes og tøft streng. Filmen leker og snur tidvis opp ned på genren med sin anti-thrillerske fremtoning. Problemet blir bare at som underholdning er dette for så vidt interessant og beundringsverdig, dog helhetlig mye mindre festlig å overvære. Den overtydelige kritikken mot Obama og samfunnssidene er dog egentlig ganske kult gjort og rett fra levra, sjeldent å se rett og slett! Brad Pitt i hovedrollen er absolutt noe bra her. Han innehar tyngden, troverdigheten og karismaen denne karakteren trenger og gjør filmen veldig godt. At nærmest hvem som helst imidlertid kunne gjort dette like godt er en annen sak, for såpass overflatisk og enkel er Jackie Cogan så absolutt som karakter. Med James ”The Sopranos” Gandolfini i en annen sentral rolle er det selvsagt helt bevisst gjort å dra inn ham, nettopp fordi vi slik venter oss bestemte ting, ting som likevel ikke kommer siden dette ikke er en slik klassisk mafiafilm! Utspekulert sier du? Ja så absolutt! ”Killing them softly” er på sitt beste beundringsverdig anti-thrillersk, tøff vågal og ærlig, totalt snudd på hodet. Dette blant annet for å bevisst sette fokus på handling og tema istedenfor å skyte og kødde ting bort i klassisk gangsterforstand. Som en særegen film er dette vel og bra, som en slags tidenes første politiske gangsterfilm, men som underholdning blir dette svært smalt og dermed for de mer spesielt interesserte. Såpass klare kritiske filmer står ellers i fare for å bli for svartmalende ensidig kritisk og for lite flersidig kompleks. ”Killing them softly” har et litt rart preg over seg som altså ikke på langt nær fungerer så optimalt som den forsøker og tydelig vil at den skal fungere som, for de fleste. Men, det er da greit nok dette også innimellom, hvis ikke hadde vel heller ikke den filmatiske verden gått fremover. Dette er slik sett en klassisk elsk/hat-film, så gå gjerne og se selv. |
|||||||
