|
Anmeldelse av The Descendants - Film (2011)
|
Film: The Descendants (2011)
Kategori: Komedie, Drama
Land: USA
Regi: Alexander Payne
Spilletid: 115 min
Datoer:
| 2012-01-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (47 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Engasjerende familieforsonig
Publisert: [ 4. Januar 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Livet til den velstående familiefaren Matt King blir brått snudd på hodet av at hans kone kommer ut for en ulykke som forårsaker at hun havner i koma på sykehuset. Forholdet mellom dem har ikke vært det beste de siste årene og han føler ikke han kjenner sine barn heller. Det kommer mye frem etter hvert her som gjør at familieidyllen slår sprekker. Alt er ikke fullt så bra som det så ut som rett før ulykken til konen hans. Kanskje det er en slik krise som dette denne familien trenger for å binde seg tettere sammen igjen... |
|||||||
|
Anmeldelse: Matt er en rolig avbalansert type som liker å leve forsiktig. Han bruker mer tid på kontoret enn med familien. Han får seg en utfordring i livet sitt når han må ta vare på sine døtre fordi hans kone er havnet i koma. Han ønsker å forenes med konen sin igjen slik de hadde det i sine yngre dager. Men ting ser bare mørkere og mørker ut for det. Han har også arvet en stor familieeiendom på Hawaii som skal selges for å skumme fløten. Men alt dette kommer i siste rekke når familien trenger ham mer og mer i denne krisen som han ikke vet hvordan han skal håndtere. Og når det i tillegg kommer opp andre fakta på bordet som ikke gjør saken noe lettere, blir det mye å takle for den forsømte familiefaren. Filmen begynner i en svært troverdig tone. Filmen føles litt hverdagslig til tross for at den foregår i solfylte strøk. Det er en litt nedtynget tone som gjør at dette føltes litt småtrist. Filmen flyter sakte men sikkert avgårde i sitt eget tempo. Alt føles så bedagelig at man aldri har problemer med å følge med. På coveret står det at filmen skal være en komedie, men det er ikke mye som tyder på det når man begynner å se denne filmen. det kommer seg noe etter hvert på det komiske planet. Dette har hovedsaklig overvekt på dramaet. Det er noen morsomme kommentarer innimellom og det er det man får av komisk innfall i denne filmen. Humoren er med å bryte opp filmen slik at den ikke bare blir nitrist. Ofte er det litt småfrekke kommentarer som ikke passer seg helt i situasjonen. Men alt er som sagt veldig autentisk og ekte slik det virkelig kunne skjedd. Regissøren heter Alexander Payne og står bak en rekke andre gode filmer som About Schmidt med Jack Nicholson, Sideways med Paul Giamatti og Election med Reese Witherspoon og Matthew Broderick. Min første Payne-film var About Schmidt og den likte jeg svært godt. Denne filmen er nok noe mer troverdig og klarer å skape mye godt stødig drama. Dette er en avslappende film å se som glir forbi deg. Det er noe med det fine været og den nedtonede musikken som også føles svært Hawaiisk. Det er noen flotte bildekomposisjoner innimellom med nydelig natur og fine skyer og idyllisk kyst som omkranser det hele. Man har også et triumfkort i ermet med å bruke skuespiller George Clooney som spiller en svært rolig normal fyr som ikke skjønner seg helt på det å være far. Han snakker ikke døtrenes språk og han merker at man lærer så lenge man lever og må lære å leve med familien sin mens han har den. Clooney klarer å menneskeliggjøre sin karakter slik at man føler sympati og lar seg identifisere med ham. Dette er en film som ikke alle nødvendigvis vil omfavne på samme måte som jeg gjorde. En kamerat av meg som jeg så denne med kjedet seg faktisk litt i filmen. Og når man lager drama om ‘små store ting’ i livet så kan dette for noen ikke virke like spennende. Man må like det å tenke gjennom slike vinklinger som filmen tar opp og se det interessante i slike faser i livet som her taes opp. Det er mye materie her, men ikke så mye handling i filmen, og det kan for noen virke som en murstein. Filmen er også litt treg og man skjønner litt raskt hvor dette beveger seg mot, men likevel synes jeg filmen klarer seg bedre og bedre utover i filmen. Jeg liker det at ikke ting må være så voldsomt blåst opp for å underholde. På den måten oppleves dette som et utypisk drama uten den helt store handlingen, men som tar opp store spørsmål. Filmen er også ganske sterk til tider slik at den gjør inntrykk på en. Denne filmen handler om familieforsoning og det å komme videre med livet sitt selv om ting kan virke vanskelig. Man skjønner ikke alltid helt hvorfor alt ikke kunne vært enklere. Man får her se at livet ikke bare er en dans på roser. Alle går igjennom slike faser av livet som denne familien her gjør. Og ‘The Descendants’ er en fin film som får en til å tenke om de tingene som betyr noe i livet. Denne filmen kunne falt helt igjennom om ikke regien hadde vært like vellykket som det man opplever her. Man merker at dette er en kvalitetsfilm og regissør Payne klarer å gjøre veldig mye ut av veldig lite. Manuset er smart lagt opp slik at man faktisk sitter igjen med følelsen over å ha sett noe som gjør inntrykk på en når filmen er ferdig. Dette er ikke vanlig Hollywoodkost på det viset. Alle som liker å få mye handling, komedie og rein underholdning må gå å se en annen film. |
|||||||
