|
Anmeldelse av Dredd 3D - Film (2012)
|
Film: Dredd 3D (2012)
Kategori: Action, Sci-Fi
Land: USA, Storbritannia, India
Regi: Pete Travis
Spilletid: 95 min
Datoer:
| 2012-09-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.1 av 6 |
|||
|
Serie: Dredd | Dredd 3D (2012) | Judge Dredd (1995) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (43 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Rå og brutal tegneserievold
Publisert: [ 26. Februar 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: I en fjern fremtid er USA blitt et bestrålt herjet land som blir kalt ‘Cursed Earth’. På østkysten ligger metropolen Mega-City One med 800 millioner innbyggere der 17000 lovbrudd blir rapportert daglig. Kun en instans kjemper for lov og orden og det er dommerne som fungerer som politimenn med absolutt lovdømmende makt. De har myndighet til å både henrette og fengsle folk uten rettsapparatet. Dredd er en slik dommer. En dag får han med seg en ny rekrutt på oppdrag ved navn Cassandra Anderson. Hun er mutant og et kraftig medium som kan lese folks tanker. Sammen drar de ut for å etterforske et trippelmord i en enorm boligblokk. I øverste etasje bor den kyniske skurken Ma-Ma og alle spor peker mot henne, men da våre dommere ankommer bygningen blir de sperret inne og Ma-Ma forteller over callinganlegget at om de skal åpne bygningen igjen må dommerne drepes. Dette virker som en håpløs situasjon for våre to dommere og verre skal det bli når Ma-Ma utspiller sine kyniske kort... |
||||
|
Anmeldelse: Dette bygger på den originale tegneserien Judge Dredd som startet i 1977. Med denne fremtidsverdenen og med den voldsomme kriminaliteten får man en totalt nådeløs verden. Og Dredd er den perfekte dommer i en slik verden. Han er tøff, kald, følelsesløs men dødelig rettferdig. Med seg har han Cassandra som har en annen tilnærming til loven. Hun er ikke like firkantet som Dredd, men utøver sin rettferdighet ved hjelp av å dømme mennesker om de er gode eller onde. Hun har valgt å gå inn i dommeryrket for å kunne gjøre en forskjell. De jakter på Ma-Ma som er den store stygge ulven. Hun går ikke av veien for å drepe uskyldige for å forsøke å få vilje sin. Det blir det selvfølgelig et skikkelig blodbad av der man skyter først og spør etterpå. Filmen begynner med action fra første stund. Man merker raskt at dette er en film som har røtter til de typiske voldelige B-filmene som det finnes så mange av der ute. Dette er både gått og brutalt og føles som en hardbarka guttefilm av dimensjoner. Filmen er også ganske profft laget i alle ledd og filmen er godt skrudd sammen som en hyllest til B-filmen. Her er det ikke tid til å ta dype tankepauser og alt er bare ment som aller letteste form for underholdning. Det er mye humor og råskap i filmen. Man får en masse småteite kommentarer som er ment for å øke på humordelen. Dredd er regissert av Pete Travis og han har klart å tilføre bra særpreg til denne filmen. Ting ser helt upåklagelig tøft ut til tider. Man får en del stilige sekvenser som gjør seg på film som da man skildrer hvordan narkotikaen virker på folk. Man får da eksempelvis et sakte plask i badekaret når vanndråpene danser oppover armen til en passende krystallaktig musikk. Det blir også brukt mye sakte film i andre sammenhenger også. Man får se hvordan våpen brukes i sakte film og hvordan kulene penetrere både tykke mager og hoder så blodspruten står. Regien her er bra gjennomført med diverse bruk av filmteknikker og annet som setter sitt preg på denne filmen og får den til å skille seg litt ut i mengden. Dette er gladvold og det hele blir svært groteskt til tider. Jeg kan se det meste, men dette var litt småproblematisk og overvoldelig til tider. Man går litt over streken her til tider og ting blir litt for brutalt. Loven blir litt for mekanisk til tider og man kunne nok ha spart seg for en del av henrettelsene som forgår her. Så om man ikke liker vold og drap over gjennomsnittet, så er ikke dette en film du bør styre unna. Det er nådeløst og sterkt å se alle de uskyldige her som blir drept. Man viser en nådeløs, men dog rettferdig, verden der man slår hardt mot hardt. Så kan man diskutere om dette er måten å bekjempe kriminalitet på. Det blir også noen skrekkaktige marerittscener innimellom for å vise redsel inni en av de tiltaltes hjerne. Jeg hadde gledet meg litt til denne filmen og filmen var helt grei den. Jeg hadde håpet på at den var ørlite bedre og litt mindre voldelig. Jeg kan tåle en del vold, men her gav det en viss bismak. De kunne latt være å vise en del av det, men så er nok dette laget mer for den voksne garde. Filmen er veldig enkel og banal, men har gode tvister og det hele er uvanlig godt fortalt for en slik film å være. Rollefigurene er veldig karikerte og tegneserieaktige, men det passer bra inn i denne filmen. For den riktige filmsmaken kan dette nok være en skikkelig underholdende film. Jeg synes at denne filmen lå og sluret mellom tre og fire på terningen hele veien. Jeg likte en del aspekter med filmen, men hadde mer problemer med andre. Om jeg skal forsøke å dømme litt mer objektivt så synes jeg nok at filmen er bra vellykket etter sin intensjon og heller mer mot fire enn tre. |
||||
