| Logo
Anmeldelse av Dredd 3D - Film (2012)
Film: Dredd 3D (2012)
Kategori: Action, Sci-Fi
Land: USA, Storbritannia, India
Regi: Pete Travis
Spilletid: 95 min
Datoer:
| 2012-09-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.1 av 6

Serie: Dredd
| Dredd 3D (2012) | Judge Dredd (1995)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (43 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2013-02-26] - Rå og brutal tegneserievold av Pål



Anmeldelsen:

Brutalt om lovens lange arm!

Publisert: [ 26. September 2012 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:
I de tøffe og brutale gatene i Mega City One florerer volden og lovløsheten. Blant dette forsøker de såkalte Street Judges, med Judge Dredd i spissen, så godt de kan å få oversikt og orden i gatene.

Anmeldelse:
Det er Karl Urban som spiller Dredd, hovedkarakteren som vi ikke får se øynene på i det hele tatt grunnet hjelmen. De lovutøvende dommerne nøler ikke et sekund med å ta livet av dem som bryter loven, og følgende skal de gå over mangt et lik før dagen er omme.

Karakterene og plottet i ”Dredd” er både for enkelt og endimensjonalt til at man på noen måte klarer å engasjere seg hodestups inderlig i det som utspiller seg på skjermen. Både tid og penger er heller tydelig lagt i det visuelle utrykket med 3D, hvor de uttallige brutale voldsscenene spruter blod og slenger kroppsdeler mot oss i ett sett! Det er tydelig hva hensikten med 3Den har vært, i tillegg til at mye også gjøres i sakte film, grunnet et narkotikum som får brukerne til å oppleve ting saktere enn reell tid(!). Sikkert mange som synes dette er heftig, men imponerende blir det ikke akkurat for det.

De interessante aspektene i filmen spinner likevel i all hovedsak rundt elementer som vold, lover og regler. Den meget brutale nulltoleransepolitikken som lovets lange arm Dredd og Co driver, er både spennende, skremmende og interessant på én og samme gang. Det fremtidige samfunnet som fremstilles i ”Dredd” er bare et av uendelig mange dystopier vi har sett på film tidligere. Det er godt gjort, rent filmatisk og billedlig, for kulisser og oppbygning klarer å skape både god atmosfære og setting.

Vi stiller oss likevel flere sentrale spørsmål underveis, som for eksempel hvorfor den lille kvinnelige politiaspiranten ikke blir overmannet av den store fangen tidligere, eller hvorfor folk og innbyggere finner seg såpass mye i å bli hersket over. Lena Headey spiller godt den onde, depressive narkobaronen som har okkupert en gigablokk med 75.000 innbyggere, uten at hun merkelig nok noen gang blir utfordret av noen som helst om makten.

”Dredd” er hovedsakelig en enkel handlingsmessig good-guy mot bad-guy film, men hvor stemning, setting og dyster fremtidsvisjon i stor grad er fremstilt bra. Hvorvidt det visuelle og billedlige fokuset på blod, kroppslige skader og annet graps tilfører filmen noe godt kan imidlertid diskuteres.