---

Terningkast:


Ingress:
Vi skal til et fremtidssamfunn der man hvert år sender et TV-show kalt ‘Hunger Games’, og det er årets store begivenhet. I ‘Hunger Games’ skal barn og unge kjempe for livet mot hverandre i skogen helt til bare en vinner står igjen og lever. Landet er delt inn i 12 distrikter. En fra hvert kjønn blir plukket ut fra hvert distrikt. Vi følger Katniss Everdeen. Hun er en dyktig ung jeger. Da alle står linet opp for å bli tilfeldig valgt til å delta i ‘Hunger Games’, blir hennes vesle søster Prim valgt ut. Katniss klarer ikke se på det og melder seg frivillig til å ta hennes plass. Sammen med den gutten Peeta Mellark skal de to representere ‘Hunger Games’ for distrikt 12. Nå venter en nådeløs dødsspill for dem begge...

Anmeldelse:
Hunger Games bygger på sci-fi-romanen ‘The Hunger Games’ fra 2008. Filmen har et veldig snevert konsept som hørtes nesten litt latterlig enkelt ut, men man har greid å presse utrolig mye ut av dette. Filmen begynner på vakkert vis med at vi ser en jente i skogen som jakter på en hjort. Hun er som i et med naturen. Hun og de andre lever så primitivt at man tror for en liten stund at dette skal foregå i en slags middelalder. Men så kommer byen til syne etter hvert og der har de en meget annet tilværelse. De lever urbant med en mote som ser ut som om de er tatt rett ut av Alice i Eventyrland. Selve ‘Hunger Games’ forgår i en skog, men man har en mektig teknologi slik at de som styrer spillet kan sende ut både dyr og brannkuler. Filmen handler i bunn og grunn nesten bare om dette spillet og det å overleve. Men våre venner fra distrikt 12 er ikke helt like nådeløs som alle de andre i spillet.

Jeg hadde gledet meg stort til denne filmen. Jeg visste knapt hva den handlet om. Har hørt så mye bra om filmen og at den skulle være som en ny slags Harry Potter. Jeg digger jo Harry Potter så om det er i en slik retning hadde jeg likt filmen en del bare på det. Men jeg visste jo ikke som sagt hva som ventet meg. Jeg håpet på en blanding mellom Harry Potter og The Running Man. Det var derfor svært spennende å se hva som lå i filmen. Jeg må si at dette begynte svært bra med et passe spennende konsept. Jeg synes vi får litt for mye av spillet og litt for lite av fremtidsverdenen og det spennende som er rundt den. Dette blir nesten en sportsfilm i så måte, men med mer fokus på det å verne om sine venner og det ligger også litt kjærlighet i luften.

I dag har vi masse sportsgrener som kan være farlig, men at det i fremtiden vil være noe slikt som dette i beste sendetid tviler jeg sterkt på. Dette ligner jo egentlig på en syk versjon av krig og reality. Det skurrer også litt når man får noe så uskyldig som et barn som kjemper med livet som innsats mot hverandre. Det er ikke kult å drepe barn og det sliter filmen også litt med hele veien her å rettferdiggjøre. Dette blir for nådeløst og spekulativt som underholdning. Man skulle nok heller valgt å la mer voksne folk tre inn i rollene for å få litt mer ‘ordnede’ forhold. Det er litt greit å se at vår kvinnelige helt bruker mye list og finurlige metoder på å komme seg ut av farer på. Det virker som om man forsøker å komme seg rundt det etiske aspektet her på denne måten som at alle dreper hverandre og at vår helt ikke er så ille som alle de andre er. Hun får vår medlidenhet og man ser at hun ikke ønsker dette dødelige spillet. Hun dreper bare når hun må og helst for å beskytte andre og sviker ikke sine venner.

Filmen begynner svært bra, men utvikler seg litt i feil retning. Den er dog lett å like for en tenåring, men for resten blir det litt får åpenlyst hvem en sikter seg inn på av målgruppe. Dette skyter seg i foten med å presentere oss flere og flere klisjeer på løpende bånd. Det som virket så forutsigbart i utgangspunktet mister mer og mer kraften. Jeg synes nok ikke at dette var en dårlig film, men en film som man følte ikke brukte hele sitt potensiale på rett måte. Man fokuserer litt for mye på bare spillet ‘Hunger Games’, som føltes litt for tomt i lengden. Filmen er dog laget på en ganske grei måte og har mye solid med seg innimellom. Det kaotiske der alle velger våpen er svært godt laget. Skildringen av selve jakten på hverandre er jo noe som skaper mye spenning i filmen. Man kan jo bare tenke selv hvordan dette må ha vært om man var i en slik absurd situasjon som dette. Jeg tror nok man kunne blitt paranoid av mindre. Hver lyd man hører kan stamme fra folk som er ute etter å drepe hverandre.

Det er mye rart her også som ødelegger noe. Plutselig er noen deltakere i ‘Hunger Games’ allierte med hverandre. Man får ikke noen forklaring på hvordan dette skjedde. Det virker utrolig merkelig at nesten halvparten av alle Hunger Games-deltakerne i livet alliert seg når de i begynnelsen drepte hverandre som fluer. Hvordan greier man å stole på sin verste fiende i en slik situasjon som denne? Deltakerne ler ofte også når de dreper barna og de andre. Man føler ikke folk ser alvoret i det de er med på før på slutten. Dette føles ikke som menneskelig reaksjon selv for en tenårig. Man savner litt mer realisme opp i det hele. Dette ble kanskje litt for useriøst. Man forklarer jo ting underveis, men ikke alt kommer godt nok fram hvor en vil med alle ting her.

Skuespillerne gjør forøvrig en svært god innsats med stjerneskuddet Jennifer Lawrence i spissen. Hun skaper en meget stødig hovedrolle her og fremstår som den menneskelige parten av dødsspillet. I tillegg får man en gutterepresentant som faktisk ligner litt på Hollywoodversjonen av Superkidzen. Han spilles av Josh Hutcherson som er bedre kjent fra Broen til Terabithia. Man får også en svært spesiell eksentisk karakter spilt av Woody Harrelson med høyt alkoholintak og halvlangt midskillhår som man får lyst til å blåse bort fra øynene hans så han kan få et bredere synsfelt. Man kroner også verket reint skuespillermessig med å servere oss andre store navn som Donald Sutherland og Stanley Tucci.

Dommen skal avgjøres for Hunger Games. Jeg blir mindre og mindre entusiastisk etter hvert som filmen skrider fremover. Filmen har utelukkende siktet seg inn mot tenåringer og det er litt synd at det ikke er så mye igjen å ta fatt i for oss som er litt eldre. Filmen føles ganske hul og man sitter ikke igjen med noe etter å ha sett filmen. Man dveler mye på det lille man har her og man skulle nok ønsket at det hadde vært mer action for å spe på underholdningen. Filmen var litt mer nedpå og det kledde den ikke så godt. Jeg må si at dette fremsto som mye mindre solid enn en gjennomsnittlig Harry Potter-film. Det er dog litt annerledes enn masse man har sett fra før av, men man føler man blir servert filmen med en bismak. For min del synes jeg nok at filmen ikke traff meg, men den har elementer som gjør at målgruppen sikkert blir ganske bra fornøyd med det hele. Jeg ruller en meget forsiktig firer for en film som hadde mye bra ved seg, men som roter seg litt bort i et tåkelandskap etter hvert som den forsøker å bli som alle andre filmer.