---

Ingress:

Vi skal til et idyllisk nabolag i distriktet. Maria og Jonas Kvåle (Sosialantropolog) har nettopp flyttet inn i drømmehuset. De ville komme seg bort fra Oslos ståk og trengsel. De drømmer om epletrær, langbord med venner og duften av hjemmebakt brød. Naboene er svært vennlige og ønsker å inkludere nye. Det er litt rivalisering mellom de perfekte Kopperud og de mer vanlige Pedersen. Kopperud er som vanlig først ute med å forsøke å innynde seg hos Kvåleparet. De forteller om det perfekte livet sitt med en glamourbikkje og en sønn som er topp fem i alle disipliner innen langrenn i landet. Pedersens er litt mer snåle og folkelige. Frode Pedersen drar tomflasketrikset i det naboene kommer på besøk som består i at han leker fyllik med boksene nede og en haug med flasker ved siden av hverandre. Vi får mye moro fra nabolaget når de tre familiene forsøker å omgåes hverandre i mest mulig fordragelighet...

Anmeldelse:

Serien starter i det det forelskede paret Jonas og Maria flytter til et nytt strøk. Han har leid inn en kort og kompakt type fra Lithauen. Jonas har forsøkt å satse på masse kraft per centimeter. Naboen Frode står ute å koser seg med å klippe hekken og gir Jonas et vennlig nikk mens han går forbi. Nede i veien står en gutt og trikser med ball i det en bil kommer susende forbi i stor fart. Frode viser fing til bilisten og roper at han må lese skiltet der det står barn leker. Det er Christian som sitter i bilen og han rygger kjapt tilbake og spør Frode om det var en finger han så hos ham. Frode mener at han bare pekte på skiltet med langefingeren. Christian sier at han har sett skiltet der det står barn leker og ditt ansvar og mener at det er Frodes ansvar og ikke hans.

‘Side om side’ markedsfører seg er en situasjonskomedie for hele familen. Det kommer også godt frem i serien. Men du kan ta det helt med ro. Dette er ikke en ny Mot i brøstet-serie. Serien er langt fra det studiobaserte Tore Ryen-land. Egentlig er dette mer i form og humor som den svenske populære serien ‘Solsidan’. Man kan også sammenligne litt mer ‘Modern Family’ på den litt dokumentariske stilen og det at man kommer tett innpå karakterene. Dessverre er ikke ‘Side om side’ like treffende som det toppseriene er i sin sjanger. Men det er et friskt forsøk på å skape noe litt nytt for hele familien.

Serien forsøker å fremstå som naturlig, men den blir til tider litt for karikert. Og det er nettopp nå det overspilles og draes for langt at serien føles morsomst. Når man først vender seg til gjengen her og hvordan de oppfører seg slapper man mer av og ler og smiler litt over det som serveres til oss. Serien forsøker å være morsom fra første stund. Den første spøken er veldig platt og for overspillende. Humoren kan være litt krampaktig som da Jonas skal bære sin frue opp trappen og kommenterer at han kommer til å fise. Ellers går det veldig mye i situasjonsmorsomheter, ordspillhumor og gøyale småfrekke replikker.

Skuespillerne virker kanskje litt overtent og gjør seg litt mye til for å få prøve å sikre morsomhetene. Det vil si at de mer skuespillervante fjesene her klarer seg en del bedre som eksempelvis Pernille Sørensen som gjør en mer naturlig, men morsom rolle. Også Charlotte Frogner og Marie Blokhus passer naturlig inn i settingen.

Så har man en gjeng med komikere rundt dem for å forsøke å serve morsomhetene. Jon Almaas er den vanlige typen som han alltid er. Stor i kjeften og litt småarrogant med en vits på lur for å banke banke inn morsomheten. Jeg har alltid vært litt fan av Jon Almås som er en svært artig kar. Derfor var jeg litt spent på hvordan han ville klare seg som skuespiller i en fiktiv serie. Joda, han klarer seg greit her og er en av de beste av de reine komikerne.

Tore Sagen er jeg og litt fan av på grunn av han er en del av ynglingsprogrammet på radioen. Men han har ikke helt klart å omstille seg fra radiostemme til TV-fjes. Det skinner nemlig litt for godt igjennom at han overspiller noe voldsomt.

For meg er kanskje Vidar Magnussen det dårligste leddet her. Han sier mye som kan være morsomt, men fjaser litt for mye. Han har dog det vanlige huleboerutrykket sitt som han alltid har og forsøker å levere morsomheter med det. Det blir akkurat like flaut som når han i Underholdningsavdelingen skulle lese platte mindre morsomme nyheter for å fylle tid i programmet.

Jeg synes at andre episode virket mer naturlig og bedre enn første. Handlingen sentreres rundt livet på samme måte som i ‘Modern Familiy’. Man aksepterer etter hvert karakterene og kommer mer inn i miljøet etterhvert. Da løfter serien seg litt. Humoren er passe gøyal. Man ler ikke voldsomt av dette, det er mer haha-morsomt. Man skulle nok ønske å få litt mer morsomheter servert underveis. Handlingen er grei i serien uten å ta helt av. Innholdet i serien minner veldig mye om ‘Solsidan’ og enkelte rollefigurer ligner også på svenskenes suksess-serie.

Konklusjon
Konseptet er godkjent. NRK har fått frem en serie som de kan sende flere sesonger av. På sikt kan dette kanskje bli en norsk ‘Solsidan’. ‘Side om side’ er en veldig trivelig serie. Mange av rollefigurene kan bli litt mye innimellom, men det gjør ikke så mye fordi det er der serien oppleves morsomst. Det blir også en del flaue situasjoner her innimellom også, selv om dette aldri blir helt i liga med danske Klovn som er best i klassen på flau komikk.