Jonas og Maria Kvåle har funnet seg til rette i veien der de bor side om side med naboene. Nå ønsker de seg barn. Naboforhold er ikke alltid lett og her får vi se hva som skjer når familien Pedersen og Kopperud braker sammen i deres nabofeide. Frode Pedersen er noe for seg selv. Han jobber på Jernia og mener at det ikke er karakterene fra ungdomsskolen som teller, men karakterene fra livets skole der han selv fikk S i alle fag. Familien Kopperud er også med på dansen og forsøker å leve opp til de glansbilder de later som om de er...

Side om side er en serie som traff folket rett i hjertet. I den første sesongen ble vi veldig glad i de tre trivelige og artige familiene vi møtte, som bare ser ut til å ha en ting felles, og det er at de er naboer. Dette er noe som forener folket og blir kanskje vår tids svar på Fleksnes? Det som i alle fall er sikkert er at NRK igjen viser å ha skutt gullfuglen med denne herlige serien som er med å utfordre suksessen til blant annet svenskenes Solsidan.

Starter med toaletthumor
Sesongen sparkes igang med at Jonas Kvåle sitter på toalettet og leser National Geographics. Og i nøden bruker Kvåle bladet til fordel for tomt dopapir. Slikt blir det selvsagt problemer i nabolaget av. Hans bedre halvdel er ute å handler, og blir tom på andre områder. Der er det pengene som ikke strekker til og en stk fru Kopperud kommer strømmende til for å gi en pinlig hjelpende bankkorthjelp. Frode Pedersen har kjøpt seg ny klokke som han er meget stolt over. Han brifer med den for sønnen og forteller at den kan måle pulsen, har altimeter og høydemåler. Han rekker også å kjefte på sin datter fordi han mener at hun med stor sannsynlighet kommer til å tette toalettet med sine dameting som q-tip, bind og pumps eller hva nå det heter.

Et høydepunkt i den norske helgeunderholdningen
Man smiler godt av de første poengene, og allerede da er premissene satt for denne fine humorserien. Jeg ler også godt av hverdagsproblemene som tordner seg opp. Her settes alt herlig på spissen. Man får en fin hverdagspause i hver episode som dreier seg om morsomme ting som kunne ha skjedd i et nabolag hver for seg. Det hele er svært underholdende uten at vi blir noe særlig flau eller utfordrer moralen noe særlig. Med andre ord får man også her lun hverdagskomikk av beste merke.

Hverdagen kan være morsom
Det er veldig mange ting som man kjenner seg litt igjen i at noen kunne funnet på å gjort. Sædprøver kan by på masse problemer. Det er heller ikke enkelt å skulle lyve seg til en fotballkamphelg i England når man egentlig skulle se sønnen opptre på teateret. Fru Pedersen skryter på seg at hun har laget en posesuppe selv. Vi får svar på noen artige spørsmål. Er det alltid en ære å bli forlover? Hva er en klebeånd? Serien bygger også på en del sannheter i livet som alle har erfart. Eksempelvis vet alle at den kipeste jobben er å selge lodd. Vi får oppleve at det ikke bare er lett å handle på IKEA. Mange klarer ikke legge fra seg ungdommen. Frode Pedersen arrangerer ellegrille dager og kler seg ut som Slash og vil spille gamle Guns’n Roses sanger.

Flauhet blir det også en del av
Jeg kjenner også at jeg vrir meg godt i stolen og blir ganske flau når Maria later som om hun er gravid for å få vaskemaskinen bært inn i huset og montert. Det blir ikke mindre flaut over at ting blir dratt ut maks og kniven blir nærmest vridd i såret jeg føler jeg får av å se dette. For min del synes jeg dette treffer bedre enn Helt Perfekt med Thomas Giertsen og litt på høyde med det Klovn stilte opp med på en mye mer norsk måte.

Sagen styrer showet
Jeg føler skuespillerne blomstrer mer i denne andre sesongen. Jeg de hadde en tendens til å overspille litt i begynnelsen av første sesong, nå er de blitt varm i trøyen. Det blir mindre overskuespilleri og mer komisk timing. Tore Sagen er for meg den morsomste mannen i serien. I første sesong synes jeg han ble litt krampaktig, men nå viser han at han kan være litt mer naturlig morsom i sin snåle og gøyale figur Frode. Men de andre følger rett bak og bakker ham opp. Hvem lar seg ikke friste av perfekte Jon Almaas, fomlete Vidar Magnussen, folkelige Pernille Sørensen, sossebaben Charlotte Frogner og livlige Marie Blokhus. Av gjesterollefigurene blir Linn Skåber en uforglemmelig plagsom kusine av Maria. Hun er et hjerteknust søskenbarn som kan irritere på seg gråstein og er alle gifte menns skrekk. Denne episoden er reint gull.

Konklusjon
Denne serien treffer bra, og maskineriet glir litt bedre nå enn det gjorde i første omgang. De første episodene er dog de aller beste. Mot midten er det en liten dupp på kvalitet. Men ting tar seg opp igjen mot slutten. Det er jo ikke nødvendigvis alt som vil appellere til alle når man lager slik breial underholdning. Noen episoder er svært pinlige, men ikke over grensen til det usømmelige. Det er nesten som man har lyst til å se bort i enkelte episoder. Slutten er også noe som appellerer. I den nest siste episoden forsøker Maria og Jonas å bli gravid og hele nabolaget blander seg i paringsdansen. Og i sesongfinalen går det mot bryllup. Jeg skal ikke avsløre hvem som skal gifte seg, men dette er en fin måte å avrunde denne fine andre sesongen, selv om det også der er det mange skjær i sjøen. Etter rulleteksten i siste episode blir man litt vemodig og lengter etter en ny omgang. Jeg ruller en svak femmer på terningen for en serie det er vanskelig å ikke like.