CIAs hovedkvarter er blitt bombet og Nicholas Brody har blitt syndebukken. Kongressen har satt i gang en granskning av CIA for å finne ut hvordan bombeattentatet kunne bli så massivt rett foran øynene deres. CIA får også på pukkelen for at de visste at Nicholas Brody var en forræder. Etterretningsorganisasjonen har mistet all troverdighet, og for å redde stumpene peker de ut Carrie og avslører at hun har hatt et seksuelt forhold til Brody. Det blir en hard tid for Carrie på et mentalsykehus der hun får behandling og blir tvunget i medisiner hun ikke liker. I mens holder Carries sjef Saul Berenson fortet, og han har en plan med det hele som involverer å lokke ut noen stygge edderkopper fra sitt trygge vev...

Det er en stund siden forrige gang vi satte oss ned for å se Homeland og derfor er det gledelig at man har en ganske grei oppsummering av det vi trenger å vite før sesongen åpner. Mitt første inntrykk er at det hele begynner svært tamt. Man graver først mye i fortiden. Med det spennende utgangspunktet fra forrige sesong så hadde jeg håpet på mer krutt i starten enn dette. Det blir fint lite action og de første episodene snegler seg avgårde uten den store dramatikken. Vi følger Carrie i hennes tunge tid på mentalinstitusjonen og Brodys familie som må leve med stempelet om at faren er landsforræder. Med denne starten lurer man jo hva resten av sesongen skal dreie seg om. Men sakte men sikkert peiler man seg inn på hovedhandlingen. Men dessverre så går det alt for mange episoder før det hele virkelig begynner å bli spennende og at man får den skikkelige Homlandstemningen.

Starten er med andre ord langt i fra hva første og andre sesong disket opp med i begynnelsen. Dette begynner som et reint drama, og det er litt synd fordi det er ikke det man vil se i Homeland. Alt jeg likte med Homelands første sesong er blitt litt bort her. Det er greit at man vil gjøre noe nytt med hver sesong, men dette var ikke det jeg hadde håpet på. Dette mangler totalt driv. Det er aldri et bra tegn når man bruker lang tid på å komme i gang med en serie, men i episode tre begynner det endelig å ligne på noe igjen. Skuespillet er fremdeles ganske solid, særlig er Claire Danes i hovedrollen som et solid anker. Jeg liker også godt Mandy Patinkin som den alltid så staute Saul Berenson og Damian Lewis spiller også bra som en Brody som må gå gjennom mye motgang her.

Brody er tilbake i episode tre. Det føltes som litt lenge å vente på livstegn fra ham. Han burde ha vært tilbake allerede i første episode. Det hjelper ikke å spare på kruttet slik som dette, når det er så tamt i begynnelsen og den dårligste begynnelsen i Homeland til nå. Carrie befinner seg i institusjon i alt for mange episoder. Slikt blir det lite spenning av, da hun ikke får utrettet så mye derfra. Hun blir dog fornedret, og det gjøres et lite poeng av det. Man går med andre ord mye rundt grøten. Sesongen fortsetter på et drama med diverse kjente karakterer rundt om kring. Det virker ikke som det er en stor ulv her å fakke utenom Brody da som er utenfor allfarvei og egentlig er uskyldig for det han er siktet for.

I episode fire begynner det å komme igang med å sikte seg inn på noe som kan minne om hovedhandlingen. Derfra forsøker man å finne de ansvarlige bak Langleybombingen. Det blir mye politisk narrespill. Når først ting begynner å skje er det litt vanskelig å skjønne alt fordi det er så intrikat lagt frem. Serien blir mer og mer spennende etter hvert som ting skrider frem. Det bølger mye frem og tilbake og man er aldri helt sikker på hvordan det hele vil utarte seg. Det er også veldig mange fjes å holde rede på underveis, så man må holde tungen rett i munnen.

Man får seg mye tid med de forskjellige karakterene. Det er dog kjempemerkelig at vi ser så lite til Brody her. Vi har fulgt ham så tett i flere sesonger, og nå er han nesten helt borte. Han var jo tross alt en av hovedpersonene og det merkes at ting er litt nakent uten hans tilstedeværelse. Han kommer jo svært sterkt mot slutten, men det er ikke nok for de som ikke har god tålmodighet. Av mange årsaker kommer sesongen virkelig til sin rett mot slutten. Der er det svært vanskelig å legge serien helt fra seg.

Mitt terningkast blir preget av den langsomme begynnelsen. Derfor blir jeg nødt til å straffe sesongen noe av den grunn. Men alt i alt synes jeg at alt blir verdt å se likevel på grunn av thrilleren mot slutten der man sitter klistret til skjermen. Om man likte de forrige sesongene, så ville jeg hatt litt is i magen. Det blir verdt det alt i alt. Det er kult å være tilbake i Homeland og enden på visen er opp mot det man fikk i de andre sesongene, selv om selve slutten ikke ble helt som ventet. Det skjer utrolig mye i siste episode og det er nesten nok til å se sesongen for alene. Nå er det i alle fall helt åpent hva som kommer til å skje i neste sesong.