Amerikanske droner bomber et mål på fremmed jord der terroristen Haqqani skal være tilstede. Det viser seg imidlertid at det har vært et bryllup der bomben traff og rundt 40 sivile er drept. For å gni mer salt i såret til amerikanerne har også en ung legestudent filmet angrepet med sin mobiltelefon og noen har lagt dette ut på nettet. Etter dette råder det fult kaos og Carrie blir brakt inn på teppet og avsatt som sjef for droneangrepene. Carrie blir forflyttet til den amerikanske ambassaden i Islamabad. Derfra forsøker hun å lokalisere og svekke et terrornettverk. Men ting går ikke som planlagt. Det er nemlig ikke enkelt å drive spionasje på fremmed jord, og hun og teamet må mildt sagt svelge mange kameler...

Mye er endret i Carries liv. Hun har fått barn med den avdøde amerikanske soldaten og nestenterroristen, Brody. Carrie er fremdeles bipolar og kan ikke klare seg uten sine medisiner. Hun har også vanskeligheter med å gi opp jobben sin. Faktisk så store at hun velger å reise bort fra den lille ungen sin for å tjene landet istedet. Hun liker seg i felten og klarer ikke å trekke seg uansett hvor dypt hun graver og hvor mange sår hun får.

Etter den trege og litt mindre engasjerende tredje sesongen er det kommet nytt giv i Homeland. Med Brody ute av veien blir Homeland brakt over i en ny æra. Man kan med andre ord reboote og satse på å bygge opp nye historielinjer og andre spennende terrordramaer. Det tar litt tid før vi skjønner helt hva som foregår i denne sesongen. Det er mange tråder å nøste sammen og i begynnelsen ser man bare toppen av isfjellet. Liker godt det at det er mange muligheter med denne fjerde sesongen, og det byr på mange overraskelser underveis.

Vi får her presentert en klassisk spionthriller, der Carrie og kompani forsøker å kvitte seg med terrorister som kan skape problemer for den amerikanske stat. Men det er langt i fra enkelt, men denne fjerde sesongen presenterer sine saker mer troverdig enn på lenge i serien. Sesongens handling er også svært aktuell med etterdønninger etter drapet på Osama bin Laden, dronekrig og ellers kampen mot disse terroristtrollene som ønsker å ta hevn mot den store stygge amerikanske ulven.

Carrie er slik vi kjenner henne. Hun tar med seg jobben sin hjem og sover gjerne med fienden om det er best for USA. Hun er hardarbeidende og gir seg aldri før målet er nådd og alle de viktige rundt henne er trygg. Her får vi se at hun får problemer med sitt forhold til sin gamle venn og kollega Saul Berenson. I tillegg til de kjente og kjære store rollefigurene, finner vi også viktige brikker som Peter Quinn (spilt av Rupert Friend) og Aayan Ibrahim (spilt av Life of Pi-skuespiller Suraj Sharma).

Første blir mer og mer spennende. Det hele akselerer når en amerikansk agent blir drept i felten. I episode to, drar det seg mer til igjen og man får sakte men sikkert mer og mer kjøtt på beinet. Tredje episode går i samme åndedrag som den andre, men i fjerde episode begynner vi etter hvert å ane konturene av at noe er i gjerdet, men ikke helt hva det er. Etter dette skjer det veldig mye gjennom de neste episodene. Mot slutten begynner det å bli veldig nervepirrende, ting blir bare mer og mer intenst før det store antiklimakset der det roer seg ned igjen.

Konklusjon:
Dette er en Homeland-sesong som får frem potensiale i konseptet og får meg til å tro på at det finnes mer materiale igjen til å fortsette serien. Denne fjerde omgangen innfrir virkelig forventningene og mere til. Skal jeg trekke noe på det som foregår her er at man kanskje bruker litt mye tid på å nå målet. Selve sesongavslutningen er også faktisk litt overraskende og blir ikke helt den finalen man hadde håpet på. Men på en annen måte er det greit å få noe man ikke ventet, og dette gir kanskje en pekepinn på hva vi kan vente oss i neste sesong.