---

Ingress:

Vi får se den kontroversielle historien om hvordan den fiktive filmen ‘Hora 2’ ble til. Filmen er dokumentarisk i stilen sin og later som alt forgår på ‘ekte’. Regissør Reinert Kiil er i full gang med å lage oppfølgeren til hans første film ‘Hora’, men på settet begynner ting å falle sammen og ting kommer ut av kontroll. Spesielt mister regissør Reinert totalt grepet og skuespillere og crew begynner å få nok av fjaset hans. Det resulterer i at crewet utnyttes grovt i prosessen når Reinert Kiil viser sitt sanne jeg...

Anmeldelse:

Før jeg så denne filmen visste jeg ikke hva jeg kunne forvente meg. Jeg har dog sett Hora og tenkte kanskje jeg ville få en film litt i samme gaten. Filmen begynner overraskende flott med et stilig fotoshot av utsiden av Cinemateket 16 med folk som venter venter utenfor. Bildet ser nesten litt 3D-aktig ut og man får nesten følelsen av å faktisk være der når man ser filmen på det store lerretet. Filmen som skal vises denne kvelden bærer overraskende samme navn som filmen jeg nå sitter å ser på. Det gjør meg både litt skeptisk og litt nyskjerig på samme tid. Introen er i litt blanding mellom James Bondstil og ‘Lars Von Triers stil’ med nakne digge damer som danser foran kamera, men uten den helt den samme gjennomføringevnen som noen av de nevnte.

Man sitter litt å undres når man ser Vegard Hoel som ønsker velkommen i filmen. Han spiller en filmdistributør og starter med å lese noen ord fra en lapp fra regissøren til oss som lyder som følger: ‘Hvis dere får denne filmen gjennom sensuren skal dere få lov til å gi den ut i sin fulle helhet. Dette er min andre film og det er helt klart mitt største mesterverk. Jeg er stolt om dere griper tak i ‘Inside the Whore’’. Denne begynnelsen overrasker meg og gjør at jeg faktisk blir litt positivt overrasket. Jeg liker når filmer leker med meg og det gjør denne så absolutt i begynnelsen. Men til tross for at noe av det som presenteres absolutt er vellykket, så fungerer ikke alt etter planen. Noen ganger drar man ut scenene for mye slik at smilet ditt stivner litt og dette er et lite skår i gleden.

Jeg liker også godt at regissør Reinert Kiil også ironiserer over resultatet av hans første film Hora som helt klart hadde en del feil og mangler og også ham som person. Her fremstår Kiil som en kåt psykopatisk kødd. Det er også gledelig å se at produksjonskvaliteten har blitt forbedret siden den standarden man fikk i Hora. Dette er dogt svært sært som film og mange vil nok settes litt ut av den pussige formen på filmen. For min del synes jeg dette bare var et pluss og jeg får i begynnelsen litt av den samme friske følelsen som da jeg så Erik Løchens, Motforestilling, utenom at dette ikke klarer å holde helt samme kvaliteten og 'Inside the Whore' heller også mer mot mockumentary enn Løchens film.

‘Inside the Whore’ ligner nok mest på Von Triers Epidemic fra 1987 av de filmer jeg har sett. Som den filmen så er dette også en metafilm, altså en film om å lage film. Men dette blir raskt litt mer skittent enn kunstnerisk og beveger seg i helt annen retning enn Von Triers film. Den har også det samme utgangspunktet som Von Trier at filmen er skal være som en stein i skoen, selv om dette kanskje ikke er helt planlagt i denne produksjonen. Når filmen kommer mer i gang åpenbares det at dette forsøket på et ambisiøst mesterverk ikke treffer, men en ting skal det ha og det er at man vet aldri helt hva som skjuler seg bak neste sving. Om dette har vært en nøye planlegging bak eller har blitt til litt mens veien gikk vet man ikke. Dette blir dog aldri helt ‘Århundrets film’ som regissøren uttaler i filmen, og jo lenger inn i filmen man kommer jo mindre vellykket synes man at dette er.

Grunnideen bak filmen er faktisk ganske kul. Jeg digger begynnelsen og synes at ting fungerer solid på slutten. Men midtdelen sliter en god del og det er ikke noe særlig skikkelig handling i filmen. Man kjeder seg også litt mot midten av filmen. Man får også en litt bismak i munnen når kvinnesynet i filmen er så veldig kjipt. Jeg vet at dette er en del av hensikten i filmen og at dette også en måte å skape humor og en selvironiserende tone, men jeg har litt problemer med en del av disse scenene. Det er en del av exploitationfilm med lav moral og lavt budsjett, selv om det dog er svært lite av det i denne filmen. For de som ikke setter stor pris på dette blir man mildt sagt litt provosert på samme måte som man ble i Hora. Uansett er dette med andre ord ingen film man ser sammen med foreldrene sine.

Til tross for at man har klart å få med ganske mange kjente og kjære norske skuespillere så blir ikke resultatet helt slik som man ønsker det. De bruker dog av sin pondus, men overspiller litt i sine roller. Det kan være de improviserer, men det kan bli litt mye til tider. Men skuespillet er dog løftet et par hakk siden Reinert Kiils første film. De andre amatørskuespillerne leverer også greit, men er ikke fult så selvsikre som de kjente birollene.

Filmen skal være en parodi på på dokumentaren ‘Inside Deep Throat’ fra 2005, som jeg ikke har sett. Jeg har dog sett noen andre bakomfilmer og som dem er det også mye fjas her, men når fjaset egentlig blir mesteparten av filmen, synes man ikke det er like gøy. Jeg hadde også forventet at denne filmen skulle overgå ‘Hora’ i drøyhet, men det gjør den virkelig ikke. For min del var det egentlig en lettelse at den ikke gjorde det.

Om ‘Inside the Whore’ hadde vært mindre useriøs i midtdelen kunne dette vært en film jeg kunne likt godt, men så mister filmen min interesse litt og ‘Hora’ fremstår som en mye mer helhetlig film i forhold, selv med sine bakdeler. Men til tross for dette så elsker jeg faktisk forsøket på lekenheten i ‘Inside the Whore’. Det gjør at mitt inntrykk av filmen blir bedre enn det jeg fikk da jeg så ‘Hora’. Regissør Kiil skal ha litt for at han har brukt kreativiteten sin mer i denne filmen, men det er langt i fra sikkert du kommer til å like resultatet, også selv om du elsket ‘Hora’. Som sagt så er ‘Inside The Whore’ en totalt annerledes film på både godt og ondt. Selv tekstingen er kreativt brukt og viser et helt annet bilde enn det folk egentlig sider på en rå humoristisk måte. Det som skjer i denne filmen er drøyere enn det man fikk i Hora, men alt er gjort med en lettere tone og det verste er også klippet bort eller valgt andre kameravinkler for å skjule det.

For å oppsummere så synes jeg slutten i alle fall er ganske kul og verdt å få med seg sammen med den friske begynnelsen. For min del synes jeg faktisk at Reinert Kiil har utviklet seg som filmskaper siden den første filmen sin. Jeg liker at han virkelig forsøker å ha et glimt i øyet under hele filmen. Om han fortsetter progresjonen sin i neste film også, så kan han kanskje bli en regissør å regne med i fremtiden. Det hadde vært artig å se hva Kiil hadde vært kapabel til å utrette om han hadde hatt et mye høyere budsjett i ryggen. Mitt terningkast ender litt høyere enn det jeg ga til Hora, på en bunnsolid toer og en anbefaling om man liker sær undergrunnsfilm.