Anmeldelse:
Starter med død og begravelse
Sesongen sparkes igang med at Fredde sitter på jobben og vil flytte en konferanse til neste fredag. Det påpeker hans assistent at er dagen for begravelsen til Alex sin mor. Fredde viste det, men han fikser ikke slike begravelser. Han liker ikke gråtende voksne mennesker og vet ikke hvordan man trøster en voksen mann. Men det er visst for sent å flytte konferansen uansett. Nå har han bare igjen å det er å enten bite i det sure eplet eller lyve. Mer av Ove Sundberg
Nå er det gått en stund siden jeg så sesong tre av Solsidan og jeg kjenner at det er trivelig å være tilbake i serien som jeg elsker å bruke tid på. Man får store forhåpninger når det kommer nye sesonger av Solsidan. Man vil ha mer av Ove Sundberg, som er noe av det mest geniale som er skapt av biroller i TV-serier noensinne. Missforstå meg rett, men de andre karakterene er også gode her og det er dem som gjør at Ove får noen å plage. Og ja Ove Sundberg er tilbake for fullt allerede fra episode 1. Han er like grenseløst irriterende som alltid. Han sier alltid de gale tingene til feil tid. Man skal være god om man skal forsøke å komme seg unna ham uten å snuble inn i ny ‘felle’. Humor om livet
Jeg elsker den friske humoren med drømmer og tanker som skaper mye artige fremstillinger. Det skjer mye i denne sesongen også. Alex planlegger begravelse og det er mye å ta hånd om. Her får man se at Alex irriterer seg over det alternative med slektninger som får kontakt med spøkelser. Som i Klovn blir det også mye humor ut av en kremert aske som skal spredes utover fjorden. Det blir snakk om hva man har lyst å oppleve gjennom livet. Alex lager sin egen ‘bucket list’. Livet på Solsidan
Fredde må ta jaktprøven for å være en av de store gutta, men han har problemer med å drepe dyr. Et søtt rådyr går Mickan på nervene. Alex og Anna finner ut at de skal ta en hvit måned. Det blir nabokrig av et svømmebasseng som ikke Fredde får bygge i hagen sin. Mickan vil skrive bok. Det er rart for Mickan å se at hennes sønn får kjæreste på skolen. Freddes sønn vet ikke hva en leilighet er og det gjør Fredde fortvilet. Vi får se at sexlivet ikke er like enkelt når man har små barn i hus. Det er også kult med Lars Von Trier-referansen til Riket. Sesongen er litt variabel
Alt er litt nedpå som vanlig og man småler og fryder seg over enkelte poenger. Sesongen er omtrent som man oppfattet den tredje sesongen. Her får man oppleve mye sannheter og morsomme finurligheter med livet. Mye oppleves som forventet, men dette holder dessverre ikke like høyt nivå som de to første sesongene i denne gøye serien. Sesongen fungerer dog fint som metadon for fansen. Man er gått noe tom for de morsomste ideene, men det heldigvis nok morsomme hverdagssituasjoner til å fylle tiden. Det er ikke så mange serier i akkurat dette segmentet, men dette er absolutt verdt å se om man eksempelvis likte norske ‘Side om side’. Min vurdering er at sesongen kommer seg mer og mer etter hvert, men at det er litt variabelt hvor godt episodene treffer deg. Oppsummering
Om man er Solsidan-fan, er dette noe man bør få med seg. Svenskene kan det med stor komikk. Man merker at Solsidan sesong fire forsøker å sikre suksessen. For min del synes man begynner å gå litt tom, men jeg likte godt referansene til en rekke annet nordiske TV-storheter. Det er også kult å få låne med seg hovedrolleinnehaver i danskens største komisuksess (Klovn), Frank Hvam, som gjør en svært artig liten birolle som Janus. Han kommer inn som et friskt pust og skaper med det en av de morsomste episodene i sesongen. Det er gledelig å se om at man har spart på kruttet og sesongen kommer mer til sin rett mot slutten. Sesongavslutningen er faktisk både morsom og passende med dåpen til Alex og Annas barn. |
4.6 av 6
