Alex er tannlege og Anna er skuespiller. Sammen skal de ha barn. De flytter derfor hjem til Solsidan for å få barnet til å vokse opp under rolige og fine forhold. På Solsidan finner de seg raskt til rette med banksjefen og barndomskameraten sin Fredde og hans perfekte stereotypiske rikmannsfrue Mickan. Fredde forsøker å holde fasaden selv om de sliter like mye som alle andre. Rett ved siden av bor den irriterende naboen Malmberg som Alex aldri har kunnet fordra. De treffer også Ove Sundberg som er den kjipe og smålige barndomsvennen som Alex febrilsk prøver å kvitte deg med. Alex er konfliktsky og serverer lett en løgn for å slippe å si sannheten. De er sammen med hverandre på godt og ondt. Det leder dem inn i en hel del rekke situasjoner som gir utfordringer i hverdagen...

Serien starter med at Alex og Anna kommer med flyttebilen hjem til Solsidan. Alex mener det kommer til å bli perfekt. Det er så vakkert der skjærgården, gamle venner og alt som følger med når man er langt ute på landet. Anna mener at det ikke er så 'big deal'. De kan jo bare selge huset å flytte tilbake om det ikke fungerer. Når de kommer frem blir de godt tatt imot av nabolaget. Moren til Alex er også på plass i barndomshjemmet og broren hans hjelper ham å flytte inn. Brorens pene kone blander seg opp i Annas interiørplaner. Mor vil ha et rom i huset, men det vil Alex og Anna helst ikke.

Jeg plukket opp ‘Solsidan’ etter å ha begynt å se på NRK-serien ‘Side om side’. Jeg ser jo at disse seriene ligner hverandre, men der ‘Solsidan’ er litt mer naturlig blir ‘Side om side’ litt mer karikert. Begge seriene har sine styrker, men jeg må si at jeg heller litt mer mot ‘Solsidan’ som den serien som leverer mest kvalitet av de to. Svenskene er gode på å skape fin og lun komikk.

Solsidan ble en stor suksess i Sverige. Dette er noe litt annet enn eksempelvis danskenes store seersuksess Klovn. Felix Herngren er ingen Frank Hvam, men han har også sine kvaliteter og det blir også mye moro med ham. Her er alt tonet ned litt og ting er ikke like flaut. Det er heller ikke like mye dokumentarisk preg over dette. Manuset er bra lagt opp og dette er en fin serie om hverdagsproblemer satt litt på spissen uten at det går helt av skaftet. Skuespillerne klarer å gjøre det hele veldig naturlig. Man kjenner seg igjen i dette. Typene er passe artige slik at man får et flott utgagspunkt for komikk. Her virker ikke ting improvisert som i Klovn. Her får vi en velskrevet dialog som binder det hele sammen. For min del synes jeg nok Henrik Dorsin er kostelig som den uspiselige Ove Sundberg, men også Johan Rheborg som Fredde lerman en del av.

Man humrer litt av situasjonskomedien som tar masse på kornet. Her får man en rekke hverdagssituasjoner som blir dratt litt ut av proporsjoner slik at humoren titter frem. Det blir ofte littt småflaut her nå dette koker som verst. Humoren består av forviklinger og situasjoner som oppstår i hverdagen. De er ofte litt tragikomiske. Det kan være sjalusi som løpe løpsk og andre saker som dukker opp i rollefigurenes hverdagsliv. Rollefigurene forsøker å holde fasaden. Vi blir med dem på sitt statusjag. De famler på en usikker måte i kampen for å passe inn. Jeg liker godt de scenene der vi får se fantasien løpe løpsk. De er ofte veldig morsom.

Jeg likte denne serien ganske godt, men hadde trodd at den var morsommere, men alt er passe lyst og lunt å se på. Sesongen er heller ikke så lang at man går lei konseptet. Dette er solid 'feel good'-TV og det til tross for at ikke karakterene aldri føler seg helt tilpass. Alle rollefigurene har sin misjon og passer perfekt sammen i salaten man får presentert. Solsidan innbyr til å se en masse episoder etter hverandre da alt glir så fint. Med andre ord virker dette som god underholdning for de store massene. Man applauderer masse av situasjonene som hovedpersonene kommer opp i. Mange av dem er kostelig å få med seg, selv om dette aldri blir like flaut som danske Klovn. Denne serien kommer også mer og mer til sin rett etter hvert som man blir kjent med rollefigurene. Jeg må si at jeg digget dette som var kjempetrivelig. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen.