Anmeldelse:
Begynner med et romskip i vitenskapens tjeneste
Året er er Filmen begynner fjortende juli 1972 i det et romskip skal ut på en eksperimentell reise. Romskipskaptein kompletterer sin siste rapport før landing. Han kobler over til automatisk styring, og er i datamaskinens hender. Han har kommandert mannskapet inn i en lang søvn og snart skal også han sove. Om mindre enn en time er deres ferd borte fra Cape Kennedy over. De skal være seks lange måneder i verdensrommet med vår tidsregning. Ifølge doktor Hassleins teori om tid i kjøretøy som kjører med nesten lysets hastighet, så har jorden blitt nesten 700 år eldre siden de forlot den, men for mannskapet har det altså bare gått seks måneder. Kapteinen forlater 1900-tallet med ingen anger og er spent på hva som venter ham i år 2673. I det han skal til å legge seg filosoferer han om menneskeheten er juvelen i universet. Flere tusen år inn i fremtiden
Stemningen er veldig spesiell, nesten som om det skulle være en drøm. I begynnelsen får man litt den samme 'fealingen' som man fikk i begynnelsen av den første Alien-filmen. Man føler at man er med på en oppdagelsesferd i det våre venner entrer jorden i det de tror er år 2673. Men det viser seg at de har vært borte fra jorden i hele 2000 år i følge datoen i romskipet pg året står på 3978. De lander i et goldt landskap og må forsøke å ta seg til land og fortsette oppdagelsesferden av denne fremtidsjorden. En verden der alt er snudd på hodet
Det er en fantastisk begynnelse å få denne ferden fra omtrent vår tid og flere hundre år frem i fremtiden. På så lang tid kan hele verden ha kollapset og forandret seg totalt. Romskipet synker i sjøen og de har mat til tre dager og de må forsøke å overleve i denne nye verden. De er ikke en gang sikker på om det finnes liv på planeten. Og når de finner ut at det finnes intelligente aper som styrer på jorden, blir det litt av en absurd tilværelse. Særlig for amerikanerne som ikke hadde fått full likestilling mellom de sorte og de hvite når filmen ble laget. Tankevekkende tema
Teamet er utrolig interessant. Vi vet gjerne ikke så mye om dyr som vi holder fanget og hvordan de egentlig har det og her får vi se hvordan en mann har det i fangenskap av aper. Apene behandler mennesker som dyr da de ikke oppfatter dem som intelligente. Filmen leker også kanskje med tanken på at vi en gang stammet fra apene og filosoferer også litt over hvor enestående vi tror vi er. Her får vi en verden der alt er snudd på hode. Her er det apene som hersker og mennesket som lever i skogene og må gjemme seg for de siviliserte apene. Dette bygger godt opp under evolusjonstanker som Charles Darwin beskrev på på midten av 1800-tallet. Gjorde inntrykk fra første gjennomsyn
Jeg husker godt første gangen jeg så denne filmen. Da hadde jeg allerede sett Tim Burtons igjeninnspilling på kino og skulle se hva originalen hadde å by på. Førsteinntrykket er jo at originalen har så uendelig mye mer å by på. Tim Burtons kostymer er dog imponerende, men resten av filmen holder ikke følg med denne makeløse sci-fi-produksjonen fra slutten av 1960-tallet. Det er i min bok bare to virkelig solide 'Planet of the Apes'-filmer og det er denne og ‘Rise of the Planet of the Apes’ fra 2011 som rebootet franshisen. Mye kvalitet i produksjonen
Dette begynner som en skikkelig sci-fi-film med romferder og teknologi som skal prøves ut. Fotoarbeidet er nydelig gjort og naturen på innspillinglokasjonene er så flott som den kan få bli. I tillegg gir den mye tilbake til filmen i form av at den skaper illusjonen om en verden som skal utforskes og kan romme hva som helst. Musikken er herlig mystisk og eksperimentelt laget av mesteren Jerry Goldsmith (The Omen, Alien, Star Trek 1 og Rambo - First Blood). Regien er også svært god av Franklin J. Schaffner (Mannen bak andre mesterverk som Patton og Papillon) og dette er en virkelig en stor klassiker i sci-fi-målestokk og en film som har klart seg ypperlig gjennom tidens tann. Apekostymene var imponerende, men er noe enkle etter dagens standard, men de gjør jobben ennå og fungerer godt nok til å skape illusjonen man her blir stilt overfor. Litt glemt klassiker
Jeg har inntrykk at dette er en litt glemt sci-fi-klassiker som ikke så mange har sett nå for tiden. Det er igrunnen ganske synd for dette bør være en film man prioriterer å se mens man lever, særlig om man liker elsker solid sci-fi. Fortellingen er svært tidløs og vil mest sannsynlig være interessant også godt inn i fremtiden. Det er heller ikke å forakte at Charlton Heston bærer nesten denne filmen på sine skuldre når det gjelder skuespillerprestasjoner. Konklusjon
Denne filmen har virkelig mye for seg. Den fremstår nesten som ett mesterverk, bare litt overskuespill innimellom trekker ned litt, men det er nok entusiasme og tankegods her til å redde filmen alene. Dette er en film som får deg til å tenke. Dramaet er kritisk mot individer som nekter å forstå av diverse grunner. Apene har tatt menneskets rolle slik vi fremsto i middelalderen med sin helt egen religion og om man gikk i mot fellesskapets tankegods så var det ikke rom for det. Slutten er også svært forut for sin tid og jeg kan ikke annet enn å applaudere dette store sci-fi-verket.
|
5.2 av 6
