| Logo
Anmeldelse av Black Sails - Tv-serie (2014)
Tv-serie: Black Sails (2014)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Eventyr, Drama
Land: USA, Sør-Afrika
Regi: Neil Marshall
Spilletid: 56 min
Mediarating: 3.7 av 6
Keyword: Pirat, 1700-tallet

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2015-03-20] - Black Sails - Sesong 2 av Pål



Anmeldelsen:

Black Sails - Sesong 1

Publisert: [ 1. April 2014 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Vi befinner oss på 1700-tallet og skal til øyen ‘New Provicdence’ i Bahamas. Der møter vi Kaptein Flint, som styrer sjørøverskipet Walrus. Han er den mest fryktede kapteinen i området. Mannskapet hans består blant annet av av Billy Bones og Gates. Et annet sjørøverskip blir ledet av Kaptein Charles Vane. Vi blir også kjent med den unge og pene jenten, Eleanor Guthrie, som styrer sin fars virksomhet i forbindelse med avtaler på svartebørsen i Bahamas. Den unge prostituerte Max er også med på moroa, og blir betalt for å være Eleanors elsker. Og sist men ikke minst stifter vi også bekjentskap med den unge og lovende kokken, John Silver, som ved en tilfeldighet roter seg bort i de eventyrlige sjørøvereventyrene og han blir en viktig brikke i denne første sesongen av Black Sails...

Anmeldelse:

Pirater border skip
Det hele begynner i år 1715 i Vest-India. Piratene fra øya New Providence Truer handelen til sjøs i regionen. Alle siviliserte land erklærer dem for å være menneskehetens fiender. Piratene svarer med sin egen doktrine; Krig mot verden. Serien sparkes i gang ute på sjøen der et sjørøverskip forfølger et handelsskip. Det blir ville tilstander når handelsskipet finner ut at sjørøverskipet er utenfor deres kanonlengde, men ikke motsatt. Handelsskipet gjør seg klar til krig, men piratene er overlegne deres styrke. Det hjelper med andre ord ikke å stenge seg inne i skipet.

En interessant loggbok
Snart er Kaptein Flint ombord og han er ute etter en spesiell loggbok. Der treffer han også den unge kokken John Silver som er åpen for nye eventyr også om bord på et ekte sjørøverskip. Piratene forsøker å rekruttere mannskap fra skipene de plyndrer. Mange av piratene seilte selv på handelsskip. De kjenner til slavelivet under kapteiner med nykker og bedritne lønninger. Så de skapte et annerledes liv, der de ikke var avhengig av lønn. Og der deres gleder ikke er synder, men dyder. De vet også hvordan det er å se brødre dø, fordi det er ikke bare spøk og moro å være en ekte sjørøver.

Beretningen om en avhopper
Kaptein Flint leter etter ikke bare etter lommerusk. Han tenker stort og er ute etter en spesiell rute som kan skaffe han og hans mannskap de de trenger for å kunne pensjonere seg for flere hundre år. Hvis de ikke finner denne, må de gå tilbake til kun å plyndre feite handelsskip. Vi får historien om en spanjol ved navn, Vazquez, sjanglet inn på et vertshus og satte seg ved siden en engelsk handelskaptein. Det viste seg at Vazquez holdt på å forblø etter et knivsår i magen. Såret hadde han fått påført av sin tidligere arbeidsgiver, Den koloniale etterretningen, nærmere bestemt marinens.

Et skip verdt fem millioner daler
Vazquez var en av toppagentene i Amerika og hadde ansvar for et bestemt skip. Skipet hadde så dyrebar last at kongen av Spania ville få det sjøsatt fort. Vazquez fortalte at uvær hadde truet dem, og at skipet ikke hadde funnet noen tilgjengelig eskorteskip, derfor ble Vazquez kommandert til å lage en rute som skulle anses som en statshemmelighet. Men da Vazquez nektet og truet med å varsle hoffet, gikk det ham ille. Skipets navn er ‘Urca de Lima’ og er den største spanske gallionen i Amerika. Ifølge Vazquez var lastens verdi satt til mer enn fem millioner daler.

Drømmen om selvstendighet
Kaptein Flint har store visjoner, men det er ikke enkelt å få hendene i en statshemmelighet for så å innta en flytende festning på sjøen for å høste millionene. Pengene skal investeres i å skape en ny stat med skip og festninger nok til å kunne forsvare seg selv mot resten av verdens mariner.

Skulle bli den store sjørøverserien
Sjørøvere har lenge vært i vinden, men det var ikke før med filmen ‘Pirates of the Caribbean’ fra 2003 at det virkelig tok av. Serien baserer seg på karakterer fra Robert Louis Stevensons roman ‘Treasure Island’ og serien er skapt med hensyn på å fortelle forhistorien til boken. Da jeg var liten var ‘Skatten på sjørøverøyen’ en veldig kul bok, og det å få forhistorien til den her virket som en forlokkende tanke, men det tar litt lang tid før man virkelig kommer i gang. Det er veldig masse karakterer og det ser ut som om man forsøker seg på en slags ‘Game of Thrones’ bare i sjørøververdenen og uten det overnaturlige momentet. Serien er dog enklere å følge da den man får en oppsummering i hver eneste episode av det som er viktig, men handlingen er ikke like klassisk og magisk som ‘Game of Thrones’.

Åpner bra, men følger ikke opp godt nok
Serien åpner ganske kult, men så dabber det mer og mer av i første episode. Dette er langt unna ‘Pirates of the Caribbean’ både i kvalitet og i gjennomføring. Dette hadde jeg håpet skulle fremstå som ‘Pirates of the Caribbean’ for det voksne publikum, og det er det også tidvis, men det blir for lite prating og for lite action. Det er ikke så artig å følge nesten bare dialog i nesten en hel time for å kunne overbære noen få minutter med action underveis. Dramaet sitter med andre ord i førersetet, men det holder ikke helt hjem. Skuespillet er ikke så overbevisende og historien så solid at et drama kan gjøre denne serien til en umiddelbar toppserie. Ingen skal dog ta fra denne serien at den forsøker å skape en egen saga, men det går for langsomt.

Kvalitet i produksjonen
Produksjonskvaliteten er dog god på det man får til slutt om man ser bort i fra at alt går litt seigt i svingene. Det er i alle fall lett å følge med, da det skjer veldig lite per episode. Serien forsøker heller på å tilbringe mye tid med karakterene, slik man ofte ser en del av i HBO-serier. Men om man skal gjøre det på den måten, må man ha et bedre manus enn dette. Dette er dog fint severdig om man ikke har fått nok sjørøverintriger. Innimellom kommer det også litt action som gjør at vi føler at det hele er verdt ventetiden. Da likte jeg eksempelvis mye bedre en god del av BBC-TV-filmene om Hornblower. Der var det mye mer handling, action, engasjement og sjarme. Denne serien ser ut som om den smører ut over all handlingen over en times episode som burde vært maksimalt det halve.

Serie for den voksne garde
Det går ikke lang tid før man merker at dette er en serie for den mer voksne garde. Som i 'Game of Thrones' er man ikke blyge på å skildre nakenhet og elskovsscener. Selv lesbescener er ikke fremmed for serieskaperne. Volden er også veldig fremtredende i serien til tider. Her blir det mye blod og stygge voldsscener som ikke er vanlig kost i TV-serier. Og når Michael Bay i tillegg er produsent, vet man at man mener alvor med dette sjørøverkonseptet. Men til tross for at mye ligger til rette for å skape en god serie, lykkes ikke serien helt. For min del ble dette for mye drama og for lite action og handling. Man vil jo ha en flukt fra hverdagen og ikke være med på alle de kjedelige sidene med å være pirat. Jeg vil se slag, action, eventyr, liv og død.

Rollefigurene er ikke det man hadde håpet på
Karakterene kunne man også jobbet mer med. Kaptein Flint i front er bare for sleip og ikke solid nok til å styre skuten. John Silver blir også litt for glatt og jeg skulle ønske at han var mer synlig i produksjonen, selv om han viser mer og mer karakter etter hvert. Hannah New er blond og fager og er ikke veldig ulik Keira Knightley som figurerte i ‘Pirates Of The Caribbean’-filmene. I tillegg får man en rekke andre roller som har mer eller mindre betydning i denne første sesongen av Black Sails.

Utvikling i serien
Etter noen helt ok første episoder er det litt ventetid i serien. Det skjer gjespende lite i mange av episodene. For mange vil nok dette være spikeren i kisten, men for min del så holdt jeg ut og det blir litt bedre etter hvert. Man hadde jo forhåpninger om en utvikling i serien og særlig på sesongfinalen. Og siste episode er heldigvis mye mer spennende enn de andre. Ting begynner å ta seg opp mot slutten, selv om enden på visen ikke er helt så tilfredsstillende som man hadde håpet på. Det blir i alle fall et voldsomt oppgjør og en del action som man har ventet på. Det hele slutter ihvertfall på en lovende måte å innlede sesong to på.

Oppsummering
Da jeg først hørte om ‘Black Sails’, så hadde jeg høye forventninger om en kul piratserie for et mer voksent publikum. Jeg må ærlig innrømme at dette er ikke den serien jeg hadde håpet på. Her får man hovedvekt på drama og man finner overraskende lite action. For min del er serien bra laget, men dramaet ble ikke så engasjerende som jeg ønsket. Det er jo litt råhet innimellom med noen heite sex-scener, men føler ikke det bør være grunnen til at man ser denne serien. Det er igrunnen blitt for lite av alt jeg bryr meg om her. Håpet mitt hadde vært at dette hadde vært litt mer action og eventyr enn det man får her. Jeg ruller en svak firer for en serie som jeg føler er mer for de spesielt interesserte og ikke helt for de store massene. Det må sies å være dårlig nytt for en serie som man har brukt så mye penger på som dette. Serien ser også dyr ut og alt ser tilfredsstillende ut hele veien, men så er det dette med manuset som ikke er smidd av den mest actionfrelste typen.